Malawi: «Konfirmasjoner» hemmer ungdommers skolegang
Framtida er uviss for 22 gutter fra Salima-distriktet i Malawi. Grunnen er at de ikke møtte til avgangseksamen på barneskolen, fordi de var opptatt med initieringsseremonier for ungdom, lokalt kjent som jando.
Initieringsseremonier er en slags parallell til konfirmasjon - et ritual som gutter og jenter går gjennom for å forberede dem på voksenlivet. Initieringen, eller innvielsen, kan ta så mye som to måneder enkelte steder, og foregår vanligvis i et tilbaketrukket hus eller et bortgjemt sted i skogen.
«Det er sjokkerende å høre at noen elever ikke fikk tatt sine eksamener fordi de var opptatt med initiering», sa Ngongonda, skoledirektør i Salima, på et møte med distriktets skolestyre.
«Dette er et brudd på deres rett til utdanning, og det må ta slutt», la han til.
Forsterker koronautfordringene
Men dette var ingen engangshendelse. Utdanningseksperter tror det kan være mange gutter og jenter som har gått glipp av eksamen av samme grunn, men slike tilfeller blir sjelden rapportert til myndighetene. Denne kulturelle praksisen skjerper problemene koronapandemien har skapt for mange barns skolegang.
«Mens verden fortsetter å kjempe mot pandemien, må utdanning - som en fundamental rettighet og et globalt offentlig gode - bli beskyttet for å forhindre katastrofe for en hel generasjon», sa FNs generalsekretær António Guterres tidligere i år.
FN-lederen konstaterte at selv før pandemien var det nesten 260 millioner barn og unge som ikke gikk på skolen, de fleste av dem jenter.
«Over halvparten av tiåringer i lav- og mellominntektsland lærer ikke å lese en enkel tekst. I 2021 må vi gripe alle muligheter til å snu denne situasjonen», sa han.
Men det er uvisst om Malawi vil evne å gripe disse mulighetene, til tross for pengene giverland som Norge og Storbritannia pumper inn i landets utdanningssystem gjennom the Global Partnership for Education (GPE).
Utdanningssektoren i Malawi står overfor en rekke utfordringer, som mangel på klasserom, lærere og læremidler. Fraværet på grunn av initieringsseremonier kommer på toppen av alt annet.
Dropper ut til tross for støtte
I juni i år kunngjorde GPE at Norge hadde lovet 430 millioner dollar til «rekk opp handa»-kampanjen. GPE siterer i meldingen utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, som sier at utdanning «er vårt kraftigste redskap for å skape like muligheter for alle, og nå er tiden inne for det internasjonale samfunnet til å skape tolv års kvalitetsutdanning for alle barn».
Samtidig har Storbritannia lovet 430 millioner pund til GPE for å bidra til at barn i fattige land som Malawi får tilgang på utdanning.
Med all denne støtten, hvorfor fortsetter malawiske elever å gå glipp av skolegang?
- Det er trist å se barn som uteblir eller dropper ut av skolen. Disse initieringsseremoniene finner sted i skoletiden, sier Limbani Nsapato, leder for den frivillige organisasjonen Edukans, som forsvarer barns rett til utdanning.
Alister Munthali og Eliya Zulu publiserte i 2007 en studie, der de konstaterer at initieringsseremoniene er en av landets kulturelle skikker som har vidtrekkende konsekvenser for den formelle utdanningen, både for gutter og jenter. Dette skyldes de psykologiske virkningene, de sosiale forventningene og kravene til barna etter slike seremonier, skriver de i studien.
De to forskerne viser til at seremoniene ikke forbereder barna på videre utdanning, men på bryllup, siden de blir fortalt at de kan ha sex etterpå.
«Hos jenter kan en se en tydelig atferdsendring umiddelbart etter initieringsseremonien. De blir frekke mot læreren. Etter seremonien er det også noen som forlater skolen, fordi de ser den som en institusjon for barn», forklarer de i studien.
- Foreldre må også ta ansvar
Utdanningsdepartementet i Malawi tillater ikke at barn skal ha initieringsseremonier i skoletiden. Dette er gjort klart overfor lokale sjefer, som er sentrale i å arrangere slike seremonier i landsbyene.
Men i praksis er det opp til foreldrene å overvåke at dette forbudet overholdes. Og de er også interesserte i at barna deres skal bli initiert, som et tegn på modenhet.
- Ideelt sett burde slike seremonier finne sted i løpet av skoleferiene, spesielt de lange. Regjeringen må vedta strengere reaksjoner mot landsbysjefer som står for slik skadelig praksis, sier Limbani Nsapato.
Utdanningsdepartementet bør utvikle en politikk som skaper større bevissthet om problemet, og de som bryter reglene må straffes, sier han.
- Foreldre må også ta ansvar og ikke tillate barna å gå på initieringsseremonier i skoletiden, fordi det kan føre til økt fravær og frafall fra skolen både for gutter og jenter, legger han til.
- Norge har tillit til myndighetene
Norge er en sentral partner for Malawi på utdanningssektoren. Førstesekretær Lillian Prestegard ved Norges ambassade i Lilongwe har tillit til at myndighetene vil arbeide for å finne en løsning.
- Norge samarbeider med Malawis regjering og andre partnere for å støtte iverksettingen av sektorplaner for utdanning, med spesielt fokus på grunnskole og inkluderende utdanning. Vi føler oss sikre på at utdanningsmyndighetene vil arbeide for å løse situasjonen for elever som har gått glipp av sine eksamener, skriver Prestegard i en e-post.
Men det er ennå ikke klart hvordan elevene fra Salimi og mange andre skal få hjelp til å få eksamener de har gått glipp av, på grunn av gamle kulturelle praksiser som er vanskelige å rokke ved, uavhengig av donorstøtte til utdanningssektoren.
