Syria-krisen kan føre til radikalisering

Koronapandemien, eksplosjonen i Beirut og krigen i Ukraina har ført til at en allerede vanskelig situasjon har blitt forverret i Syria.

Ifølge Unicefs representant i Syria, Bo Viktor Nylund, er landets brutto nasjonalprodukt på samme nivå som på 90-tallet.

– Den økonomiske situasjonen har blitt katastrofal. Aldri før har så mange barn hatt behov for humanitær bistand, sier Nylund til NTB.

Tragiske konsekvenser

Syria har i mange år slitt med vold og væpnet konflikt, fattigdom, arbeidsledighet og påvirkningen fra store geopolitiske aktører. Flere enn 2,7 millioner syriske barn er på flukt og rundt 6,5 millioner syrere har behov for humanitær bistand. Koronapandemien og krigen i Ukraina har bidratt til å forverre situasjonen.

I mer enn et tiår har syriske barn være i overlevelsesmodus, uten å kunne vite hva fremtiden bringer, sier Unicef. Følgene kan bli katastrofale.

– Radikalisering er en ekstremt stor fare, særlig nordøst i landet der IS er aktive, sier Nylund.

– Det kan også føre til andre risikomomenter. Jenter blir giftet bort i ung alder, gutter blir satt til barnearbeid. Familiene gjør dette fordi de ikke har noe annet valg.

Unicef beregner at 45 prosent av infrastrukturen knyttet til utdanning er helt eller delvis ødelagt som følge av borgerkrigen i landet, og at rundt 2,5 millioner barn ikke går på skolen.

– Hva betyr dette for landets gjenoppbygging? En generasjon ungdom og voksne skal ut i arbeidslivet, men har ikke gått på skole. Det er katastrofalt for landet, sier Nylund.

Og gjenoppbyggingen går mye saktere enn nødvendig.

– Hvis de skal fortsette å bygge skoler i samme tempo som de siste ti årene, vil det ta 30 år å bygge opp igjen utdanningssystemet, sier Nylund.

Ekstremisme i Syria

Ekstremismeforsker Lars Gule ved Oslo Met sier det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom manglende utdanning og radikalisering, men anerkjenner at forholdene i Syria legger til rette for at unge mennesker er sårbare for rekruttering til ekstreme organisasjoner og tankesett.

– Det er mange individuelle løp som fører til radikalisering, så man kan ikke si at manglende tilgang på utdanning alene er en avgjørende faktor. Det er én av mange faktorer, sier Gule.

Ifølge Gule er det tre hoveddrivere for radikalisering. Den ene er opplevd urett mot seg selv, familie, samfunnet eller en befolkningsgruppe. En annen er ideologi, mens en tredje er en opplevelse av fellesskap.

– Man kan diskutere hvor viktig hver av driverne er. Personlig vil jeg tillegge opplevd urett stor vekt, sier Gule.

Uretten den syriske befolkningen har blitt utsatt for, både under Bashar al-Assads diktatur og som følge av de siste elleve årenes krigsherjinger, kan legge til rette for radikalisering, mener han.

– Det oppleves at det ikke er noen annen vei ut av dette. Vi kjenner det igjen fra blant annet Palestina-konflikten. Men her er det veldig mange individuelle veier fra å stå utenfor en ekstrem situasjon, til å stå innenfor, for til slutt å akseptere vold som virkemiddel, sier Gule.

Mister oppmerksomhet

Som så mange andre kriser som har pågått lenge, har også krigen i Syria gått delvis i glemmeboka for mange. Og det merkes særlig i forbindelse med krigen i Ukraina, sier Nyland.

– Det er det som er så problematisk. Krigen har hatt katastrofal utvikling på økonomien i Syria ettersom prisene på drivstoff og matvarer har skutt til himmels. På kort sikt vil fattigdom føre familier til kanten av stupet. Det er viktig å holde øye med Syria selv om Ukraina tar mye oppmerksomhet, sier han.

Unicef jobber med å bygge opp tilgang på helsetjenester, vann og utdanning, i tillegg til beskyttelse av barn. Operasjonen i Syria er organisasjonens største på verdensbasis, med 300 ansatte til stede i landet.

– Hittil har vi lyktes takket være gode ressurser og bidrag fra blant annet Norge. Vi jobber fortsatt i stor skala på de fire områdene, forteller Nylund.

Han understreker også Norges viktige rolle i tiden framover når Sikkerhetsrådet, der Norge er medlem, skal diskuteres en ny resolusjon for å sikre forsyningen av humanitær bistand inn i Syria. Den nåværende resolusjonen går ut i juli.

Krigen som ikke ender

Krigen i Syria startet som et folkeopprør mot president Bashar al-Assad i 2011, men utviklet seg til borgerkrig. Både Vesten, Russland og andre land i regionen involverte seg i krigen, og nær samtlige aktører har blitt beskyldt for massakre og menneskerettighetsbrudd av internasjonale organisasjoner.

I dag blir krigen utkjempet av flere fraksjoner. Blant dem finner vi sunni-opprørerne i FSA-militsen, salafistiske jihadistgrupper som Jabhat al-Nusra og Tahrir al-Sham, og den kurdiske SDF-styrken. De kriger både mot Assad-regimet og seg imellom. I tillegg har Tyrkia okkupert deler av grenseområdene i nord, og IS er fortsatt aktive i landet.

Regjeringsstyrkene under president Assad kontrollerer i dag rundt 70 prosent av syrisk territorium, men det er fortsatt uroligheter flere steder.

20. januar gikk IS-krigere til det største angrepet gruppa har stått for siden kalifatet falt for tre år siden, da de angrep Ghwayran-fengselet i kurdiskkontrollerte Hasakeh, nordøst i Syria. Minst 370 døde i angrepet og flere fengslede jihadister ble frigjort.

FN opplyste 1. april at flere enn 100 barn er fortsatt savnet etter angrepet, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Tre dager senere kom det meldinger om at fire barn hadde blitt drept i et bombeangrep i Idlib-provinsen mens de var på vei til skolen.

Det har også vært uroligheter rundt flyktningleiren al-Hol de siste ukene, forteller Nylund.