Mennesker på flukt fra Sudan: – Stadig mindre ressurser og dårligere helse
Seks måneder etter at det brøt ut borgerkrig i Sudan, strømmer fortsatt tusener av mennesker over grensen til et av verdens aller fattigste land, Sør-Sudan. Ett av fem barn blant flyktningene er underernærte.
Til sammen har det – per 23. oktober – ankommet mer enn 310 000 flyktninger over grensen siden krigen i Sudan startet, ifølge FN. Sør-Sudan har fra før 2,3 millioner internt fordrevne.
– Ingen hadde forestilt seg at vi seks måneder etter at krigen startet, fortsatt ville være vitne til så store daglige tilstrømninger, sier Marie-Helene Verney, fungerende humanitær koordinator i Sør-Sudan.
Hun beskriver i en epost til Panorama en situasjon der den humanitære responsen er i store problemer.
– Etter hvert som ukene går, kommer folk med stadig mindre ressurser og med stadig dårligere helse. Underernæring øker også blant nyankomne etter hvert som forholdene i Sudan forverres ytterligere, understreker FN-koordinatoren.
– Hverken mat eller helsehjelp
I den tettbefolkede Wadwiel-leiren i delstaten Northern Bahr El Ghazal er firebarnsmoren Zenab Mohamed (35) er bekymret for barna sine.
– Vi forlot Khartoum (Sudans hovedstad, red.anm.) på grunn av krig, men da vi nådde leiren, fant vi ut at det hverken er nok mat eller et skikkelig helsetilbud her, sier Zenab.
En fersk rapport fra Verdens matvareprogram (WFP) anslår at 90 prosent av sudanflyktningene i Sør-Sudan opplever moderat til alvorlig matusikkerhet. Nesten 20 prosent av barn under fem år og mer enn en fjerdedel av gravide og ammende kvinner er underernærte.
De fleste flyktninger – rundt ni av ti – er selv sørsudanere. Mange har
i årevis bodd i nabolandet i nord. Årsaken til at de flyktet fra Sør-Sudan den
gang, var krig, uro, frykt og vold. Nå har en kraftig økning av de samme problemene i Sudan fått dem til å vende tilbake til sitt tidligere hjemland.
Øker uke for uke
Mange bor nå i delstaten Northern Bahr El Ghazal, helt nord i
Sør-Sudan.
– I denne leiren, Wadwiel, er det nå rundt 9000 flyktninger, men
befolkningen øker uke for uke. Noen dager kommer det rundt 30 eller 40
mennesker, i gjennomsnitt rundt 15 personer per dag, forteller Mahmud Mohamed
Osman, leder av flyktningkomiteen i leiren.
Han fastslår at flyktningene – tross støtten og gjestfriheten som
regjeringen i Sør-Sudan har vist – står overfor akutte utfordringer.
– Det er mange sykdommer, men ingen eller utilstrekkelig behandling. Det
vi får fra myndighetene, FNs høykommisær for flyktninger og organisasjoner som
støtter oss, er dessverre ikke nok. Vi ber fortsatt om mer støtte.
Flyktningrepresentanten forteller at enkelte familier, som har forlatt
sine hjemsteder i Sudan, har mistet alt og at mange folk lider under manglende
tilbud.
– Vi trenger grunnleggende tjenester som mat, vann, husly og utdanning. Barn
har skoletilbud, men mangler egnede skolebøker, sier han.
Sover under åpen himmel
Hassan Deng (35), en sørsudaner som flyktet fra krig i Sudan, er blant hjemvendte sørsudanere som nå sliter med å finne nok mat til familien. Situasjon er blitt ytterligere tilspisset ved at Verdens matvareprogram (WFP) har måttet kuttet i mathjelpen til dem på grunn av finansieringsmangel.
– Siden jeg kom hit i juli, har jeg slitt med å skaffe mat til familien min. Hverken regjeringen eller humanitære organisasjoner har noe å tilby, sier han.
En global nedgang i humanitær finansiering og flere nye konflikter i verden, tvinger humanitære partnere i økende grad til å nedprioritere selv livreddende aktiviteter.
Marie-Helene Verney, FNs fungerende nødhjelpskoordinator
Deng forteller at han og hans syv familiemedlemmer sover under åpen himmel. Han avslører at han har blitt tvunget til å tigge om mat og penger fra folk i byen Aweil.
Deng ber om at regjeringen og humanitære organisasjoner skal gi dem akutte humanitære tjenester før barna dør av sult og sykdom.
Måtte selge klærne sine
Anei Akot Anei (40) reiste i mer enn 20 dager for å nå Sør-Sudan, men det som møtte dem der, var en trist virkelighet. Fembarnsfaren sier at han og kona har vært nødt til å selge noen av klærne sine for å brødfø familien.
– Barna mine lider fordi de ikke har mat å spise. Etter at jeg nå har solgt nesten alle de klærne som jeg kom med, jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre, sier Anei.
Nestleder for nødhjelpskommisjonen i delstaten Nord-Bahr El Ghazal, Angelo Deng Akol, sier at de føler seg overveldet av oppgaven med å håndtere flyktningstrømmen. Sammen med humanitære aktører jobber myndighetene for å gi bistand til den berørte befolkningen, men finansieringen er foreløpig langt fra å tilfredsstille behovet.
WFP gir for eksempel mathjelp til bare 16 000 av 121 000 hjemvendte sørsudanere i delstaten.
– De hjemvendte forårsaker sårbarhet for vertssamfunnet som gir dem mat og husly. Disse vertssamfunnene har selv ikke nok å spise, sier han.
Har kun finansiert 41 prosent
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i byen Wau opplyser at organisasjonen foreløpig bare har sikret 41 prosent av den totale humanitære responsappellen på 96 millioner amerikanske dollar (om lag 1 milliard kroner) for Sør-Sudan inneværende år.
Tilstrømningen av flyktninger fra Sudan forventes å fortsette. Mange nyankomne er ekstremt sårbare og trenger øyeblikkelig hjelp, rapporterer FNs hjelpeorganisasjoner.
FN-representant Marie-Helene Verney forteller at begrensninger i humanitær tilgang, voldstrusler mot humanitært personell og plyndring av flyktningers eiendeler fortsetter å utfordre det humanitære arbeidet.
– Denne krisen har strukket den humanitære responsen i Sør-Sudan til bristepunktet, og det er ingen løsning i sikte. En global nedgang i humanitær finansiering og flere nye konflikter som bryter ut rundt om i verden, tvinger humanitære partnere i økende grad til å nedprioritere selv livreddende aktiviteter, sier Verney.