Hit kommer etterforskere fra alle verdenshjørner for å snakke med vitner og samle beviser, med hjelp fra Rwanda's Genocide Fugitive Tracking Unit (GFTU), et spesialteam som ble opprettet i 2007 for å spore opp og straffeforfølge arkitektene bak folkemordet, der hutumilitser gikk til angrep mot tutsier og moderate hutuer og slaktet dem ned for fote.
Pågrepet i Norge
Etter blodbadet rømte mange av drapsmennene fra Rwanda. Mange er fortsatt på frifot, og GFTU har utstedt 1.012 internasjonale arrestordrer på mistenkte i 32 land verden over.
Også et team norske politifolk fra Kripos var nylig i Kigali i forbindelse med etterforskningen av en rwander som kom til Norge som flyktning i 2006. Den rundt 50 år gammel mannen ble pågrepet i fjor.
- Vi gjennomførte etterforskningsskritt i samarbeid med rwandiske myndigheter, opplyser kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due til NTB.
Kripos har vært i Rwanda en rekke ganger i forbindelse med andre saker, sier han.
Rwandiske myndigheter har bedt Norge etterforske 19 navngitte rwandere som har kommet til Norge som flyktninger. Så langt er det blitt reist sak mot fem av dem.
72 000
Resultatene av GFTUs arbeid begynner så smått å vise seg: Siden 2007 har 19 personer som var mistenkt for å være delaktige i folkemordet, blitt returnert til Rwanda, mens 22 er blitt stilt for retten i andre land, ifølge nyhetsbyrået AFP.
I tillegg har over 11.000 tidligere hutuopprørere vendt hjem, 1500 av dem så sent som i fjor etter at de ble kastet ut fra Kongo.
Men dette er likevel bare en dråpe i havet.
Mellom 2005 og 2012 ble det opprettet lokale tribunaler, såkalte «gacacas», der de som var mistenkt for å ha deltatt i folkemordet, ble stilt for retten. I alt ble det foretatt nærmere 2 millioner retterganger, der nær to av tre ble funnet skyldige.
Nesten 72.000 ble imidlertid dømt in absentia, og i 2012 fikk GFTU overlevert en liste med navnene. Det er disse det nå jaktes på.
- Det er ikke lett, innrømmer talsmann for GFTU Faustin Nkusi til AFP.
Vil ha rettferdighet
- Etterforskningen krever at vi må samarbeide med institusjoner i landene der de mistenkte krigsforbryterne gjemmer seg, framholder han.
Etter at Rwanda avskaffet dødsstraff i 2007, har flere land vært villige til å utlevere mistenkte krigsforbrytere. Men flere land, deriblant Frankrike, har ikke utleveringsavtale med Rwanda.
Likevel håper Nkusi at 25-årsmarkeringen denne måneden vil føre til at flere blir utlevert så de kan dømmes i hjemlandet.
- Vi ønsker rettferdighet, sier han.
-
Les vår tidligere sak om Rwanda-folkemordet: «Rwanda var for lite. For lite og for svart»
