Frykter ørkenspredning vil skape uro i Iran

I mer enn tjue år har Karami interessert seg for sammenhengen mellom overforbruk av vann, økosystemer som kollapser og ørkenspredning i Iran.

– Vannmangel er et enormt problem i Iran, men verken årsakene eller konsekvensene blir åpent diskutert. Lite blir gjort av myndighetene for å forbedre situasjonen, sier Nasser Karami.

Overforbruk av vann

For landet er ferd med å tørke ut, store innsjøer som Hamouns og Parshan er nesten borte, saltvannsinnsjøen Urmia og regionen rundt er på randen til en økologisk katastrofe. Situasjonen er verst sør og øst i Iran. Den nåværende tørkeperioden har vart i snart åtte år, og det er ingen tegn til at den slutter. Elver som før var selve livsnervene i en tørr region er borte. Og all forskning peker i samme retning, større og større deler av Iran blir omdannet til ørken. Klimaendringer bidrar til å forsterke tendensen.

– Bare de siste 30 årene er 70 prosent av vannressurssene tapt. Iran er det landet i verden som har størst jorderosjon, og er på andreplass når det gjelder ørkenspredning. Skoger, vegetasjon og våtmarker forsvinner. Dyrelivet er redusert med 90 prosent i den samme tidsperioden. Utviklingen skjer fordi vann er nesten gratis og blir sløst med. Jordbruk med kunstig vanning er den viktigste årsaken til at grunnvannet synker, men det blir overbrukt ukritisk i industri og hjemme hos folk, forteller forskeren. Han peker også på at det de siste tiårene har det blitt bygget flere hundre dammer og boret titusenvis av nye brønner. Dette bidrar også til at det blir mindre av det verdifulle vannet.

Migrasjon til byene

Myndighetene ønsker ikke å heve vannavgiftene eller regulere brønnboringen og vannbruken fordi de er redde for å miste støtte fra viktige grupper, spesielt på landsbygda. Det har også vært en sterk folkevekst de siste tiårene, en ønsket utvikling fra myndighetenes side. Konsekvensene er begynt å vise seg, tørre brønner og elver tvinger folk i distriktene til byene med alt det medfører av utfordringer. Også i hovedstaden Teheran og de ni største byene er det vannmangel i perioder.

– Å forbedre vanndistribusjonen vil bli kostbart, og kan koste regimet makten. Derfor skjer det dessverre lite, forklarer Karami. Han peker også på at befolkningsveksten ikke er bærekraftig, at det landet har brukbare vannressurser til rundt 60 millioner mennesker, ikke 80.

Flyktet fra prestestyret

– Som spesialist i ørkenspredning har jeg valgt meg feil sted i verden for å studere temaet på nært hold, utbryter Nasser Karami med en hjertelig latter. Forskeren har bodd i Bergen og arbeidet ved Institutt for geografi ved UiB siden 2014. Nå bor også familien i byen.

– Jeg er forelsket i Bergen, og trives svært godt her, forteller han. I hjemlandet Iran hadde han jobb som miljøjournalist avisen Hamshahri ved siden av stillingen som professor.

I et land som verken er demokratisk eller har ytringsfrihet tok han opp temaer omkring miljø og klima i avisa han skrev for. Han gav intervjuer til vestlige medier som The Washington Post og BBC. Dette ble oppfattet så alvorlig at The Washington Post sin korrespondent med ektefelle og fotograf ble arrestert. Regimet i Iran fant at klimaforskeren ble såpass brysom at de forsøkte å stoppe Karami. Han fikk ikke lenger forske, undervise ved noe universitet, eller skrive for avisa. Alle bøker og vitenskapelige publikasjoner han hadde utgitt ble forbudt. Til slutt fant han ut at han måtte ut av Iran.

– I Iran blir det fort politikk ut av spørsmål som handler om å bevare naturen og livsgrunnlaget, forteller Karami.

– Og jeg som ikke kan fordra politikk!

Kamp om vann

I regntunge Bergen forsker han nå på miljøødeleggelser, klimaendringer og ørkenspredning i Iran og Midtøsten. Han ser både på årsakene og de geopolitiske konsekvensene.

– Er det en sammenheng mellom tørke og voldelige konflikter?

– Land som Irak, Sudan, Tsjad, Somalia, Pakistan og Syria er blant de mest voldelige i verden, og er også de med størst vannmangel. Man ser en sterk sammenfallende tendens mellom disse to faktorene. Land som ikke har bærekraftig bruk av vann går i retning mot økonomisk og sosial ustabilitet, som i fører til vold, ekstremisme og uro. Mye tyder på at Iran går i denne retningen, sier Karami.

– Sanksjonene fra Vesten mot Iran ble nylig løsnet på, kan dette ha en positiv innvirkning på overforbruket?

– Jeg tror dessverre ikke det, vannfordelingen er et problem som må løses internt i landet. Dessverre står ikke miljøvern og bærekraft høyt i kurs verken hos politikere, akademikere eller vanlige folk, forteller han.

– Iran er nabo med blant annet Afghanistan og Irak som også er tørre land, har det vært uenigheter om vannrettigheter?

– Noen av elvene krysser landegrenser, det byr på utfordringer. Dambygging i Afghanistan har for eksempel bidratt til uttørking av Hamoun-innsjøen. Men faktisk er vannbruken mer fornuftig i Irak enn Iran, forteller han.

Miljøtiltak for stabilitet

Allerede nå opplever to tredjedeler av verdens befolkning, over fire milliarder mennesker alvorlig tørke minst en måned i året, viser forskning publisert i Sciences Advances i februar. En rekke land i tillegg i Iran er i faresonen, blant annet krigsherjede Jemen. Forskere fra Colombia University og University of California mener at krigen i Syria er et eksempel på at klimaendringer kan utløse krig.

Karami jobber i samarbeid med forskere i flere land med å utvikle en høyteknologisk kvantitativ modell som kan si noe effektene av miljøødeleggelse har å si for vår sikkerhet i Vesten. Han ønsker også å samarbeide med forskere i NASA for å bedre kunne forutsi tørkeperioder. Han håper at ledere i Europa og USA kan se den sikkerhetspolitiske verdien av å ha et stabilt naturmiljø i Midtøsten.

– Store pengesummer brukes årlig på militært nærvær for å bekjempe terrorisme i Midtøsten. Dersom Vesten kunne finansiere tiltak for å stoppe for eksempel ørkenspredning som skaper konflikter og ekstremisme ville virkningen bli den samme, men det blir billigere og mer effektivt, mener Karami.