Kashmir: Unge gutter trekkes til væpnede grupper

I august er det to år siden indiske sentralmyndigheter opphevet den mangeårige særstatusen for muslimskdominerte Jammu og Kashmir, mot store protester. Statsminister Narendra Modi begrunnet opphevelsen av særstatusen blant annet med at den hadde ført til en uheldig utvikling med terrorisme og separatisme. Opphevelsen skulle sørge for stabilitet og gi økonomisk framgang for regionen, lovte Modi.

Spent situasjon

Men to år etter er situasjonen fortsatt spent. Nær 100 militante aktivister er blitt drept i væpnede sammenstøt med indiske styrker forskjellige steder i Kashmir i år. Lokale ungdommer fortsetter å slutte seg til militante grupper, selv om antallet trolig er lavt. Lokale kilder opplyser til BBC at flere lokale ungdommer nå blir trukket mot militante grupper.

Faisal ble drept bare fire dager etter at han hadde sluttet seg til en militant gruppe sør i Kashmir.

- Hva som fikk han til å gripe til våpen, er en hemmelighet Faisal tok med seg i graven. Han var sjelden ute sammen med jevnaldrende gutter, og var ikke med dem på anti-indisk aktivitet som å kaste stein mot indiske styrker. Så hva som motiverte han til å bli med i ei militant gruppe er det ingen som vet, sier hans bror Ajaz Ahmad til Bistandsaktuelt.

Over 700 drept

Fra mai 2018 til juni 2021 er 630 militante og 85 personer fra sikkerhetsstyrkene drept i 400 trefninger, opplyste unionsminister Nityanand Rai i nasjonalforsamlingen for litt siden. Ministeren la til at regjeringen har lagt seg på ei linje med nulltoleranse for terrorisme (regjeringens betegnelse på militante grupper), og har tatt tiltak for å styrke sikkerhetsapparatet, håndheve strenge lover mot anti-nasjonale elementer og intensivere jakten på «terroristorganisasjoner». Sikkerhetsstyrkene har også tett overvåking av personer som forsøker å gi støtte til terrorister, og treffer tiltak mot dem, sa Rai.

I begynnelsen av august offentliggjorde politiet i indisk-kontrollerte Kashmir ei liste over ti ettersøkte militante, lokale gutter som slåss mot indisk styre. Blant dem var tre nyrekrutterte.

På Twitter ble de identifisert som Salim Parray, Yousuf Kantroo, Abas Sheikh, Reyaz Shatergund, Farooq Nali, Zubair Wani, Ashraf Molvi, Saqib Manzoor, Umar Mushtaq Khanday og Wakeel Shah.

Egen kirkegård for «terrorister»

Ett av myndighetenes såkalte preventive tiltak er at politiet ikke lenger tillater begravelser på hjemstedet av lokale gutter som er drept i sammenstøt med indiske styrker. De blir brakt av politiet til et bestemt sted nord i Kashmir. De dødes slektninger blir så innkalt for å identifisere de døde, og får delta i begravelsen under politioppsyn. For familiemedlemmer kan det være slitsomt å reise 100 kilometer for å besøke stedet der deres kjære er gravlagt.

Mubeena Banu, mor til Asif Dar fra sør i Kashmir, som ble drept i et sammenstøt med indiske styrker i april i fjor, forteller hvordan disse besøkene arter seg:

- Hver gang vi ønsker å besøke gravplassen der min sønn ligger må vi først gjennom flere formaliteter, som å søke om tillatelse fra politiet til å besøke graven. Vi kan besøke graven så mange ganger vi vil, men det er slitsomt å reise så langt. Jeg skulle ønske han var gravlagt her, men tenker at det kanskje var hans skjebne at det skulle gå slik, så det er ingenting vi kan gjøre, sier Mubeena til Bistandsaktuelt.

Opphevet særstatus

India feiret nylig toårsdagen for opphevelsen av grunnlovens artikkel 370, som ga indiskstyrt Kashmir begrenset autonomi, med å heise indiske flagg rundt om i Kashmir. Kashmir har hatt en spesiell status, med begrenset autonomi, helt siden India ble selvstendig fra Storbritannia i 1947. Opphevelsen var nødvendig for å få utviklingen i Kashmir på linje med resten av India, ble det argumentert.

Vedtaket møtte sterke protester både fra lokale politikere, og særlig fra Pakistan. Protestene møtte døve ører i New Delhi.

Det er få tegn til at Indias regjering vil gå tilbake på vedtaket om å oppheve artikkel 370, mener Sanjay Kapoor, en indisk ekspert på Kashmir-konflikten.

- Indias regjering er blitt oppmuntret av en relativ reduksjon i volden, som er blitt slått ned av de væpnede styrkene, og av styringen av media i Kashmir og andre deler av landet, spesielt de pro-nasjonalistiske kanalene som sender fra hovedstaden.

- Opphevelsen skapte utenrikspolitiske utfordringer for den indiske regjeringen, men den har klart å ri dem av, med støtte fra mange vestlige land. Den eneste gjenværende store utfordringen forblir den skjerpede konflikten med Kina, som ble ytterligere styrket av innenriksminister Amit Shahs forslag om at India vil ta tilbake Pakistan-okkupert Kashmir, som også omfatter kinesisk-kontrollerte Aksai, sier Sanjay.

Frykter forverret konflikt

Sanjay tror den spente situasjonen i Kashmir etter opphevelsen av artikkel 370 vil vedvare, og kan bli forverret, helt til grunnlovsartikkelen blir gjenopprettet, slik alle politiske partier basert i Kashmir krever.

Han legger til at folket i Kashmir frykter framstøt fra indiske sentralmyndigheter på å endre Kashmirs demografiske profil, for eksempel ved å bosette pensjonerte militære der, eller endre valgkretser gjennom en pågående avgrensningsprosess. Kashmir er den eneste indiske regionen med muslimsk flertall.

Eksperter ser mulighetene for en løsning på konflikten som små, så lenge India tviholder på vedtaket om å oppheve Kashmirs særstatus, og Pakistan og Kina står like fast på sitt. Tvert imot kan den bli skjerpet i takt med at Kina øker sin innflytelse i regionen, samt at Taliban har gjenerobret makten i Afghanistan. USAs tilbaketrekking skaper et maktvakuum som kan fylles av Kina, mener eksperter.

Kashmir er delt mellom India og Pakistan. Begge landene gjør krav på hele Kashmir, og de to atomvåpenmaktene har utkjempet fire kriger om regionen.