Matthew Smith og hans organisasjon Fortify Rights mener myndighetene i Myanmar begår forbrytelser mot menneskeheten i sin behandling av rohingyaene. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Frykter folkemord i Myanmar

Både lokale og sentrale tjenestemenn i Myanmar har til hensikt å begå folkemord mot rohingya-minoriteten, mener menneskerettsaktivisten Matthew Smith.

Publisert

– Verdenssamfunnet er forhekset av den demokratiske utviklingen. De vil ikke tro at de sentrale myndighetene er ansvarlig for det som skjer, sier Smith fra organisasjonen Fortify Rights, som overvåker og rapporterer om menneskerettsbrudd i Myanmar.

Han deltok på en stor konferanse om situasjonen for rohingyaene i Oslo, som åpnet tirsdag. Summen av regler som begrenser den muslimske folkegruppens rettigheter og bevegelsesfrihet, sammen med vold, forfølgelse og overgrep, er i praksis et forsøk på å ødelegge rohingya-samfunnet i delstaten Rakhine, mener Smith.

– Høytstående tjenestemenn har omtalt restriksjonene i nasjonalforsamlingen. Jeg tror flere i regjeringen, og helt klart mange hos delstatsmyndighetene, har til hensikt å begå folkemord, sier han til NTB.

– Ikke bredt forankret

– Det er ikke vårt inntrykk at dette har bred forankring eller er en overordnet politikk. At det kan være krefter som har dette som en agenda kan vi ikke utelukke, men dette er en konflikt som går langt tilbake, det handler om fattigdom og etniske motsetninger, sier statssekretær Morten Høglund (Frp) i Utenriksdepartementet.

Han lovet 10 millioner kroner i støtte til utdanning, helsetjenester og andre tiltak i Rakhine-delstaten under konferansen i Oslo tirsdag. Norge ville ikke brukt penger på dette hvis ikke det hadde en mening, poengterer Høglund.

Som svar på de demokratiske reformene i Myanmar har Norge startet bistandsarbeid og handelssamarbeid med Myanmar. Norge støtter også dialogprosessen med landets etniske minoriteter, men for rohingyaene har situasjonen snarere gått fra vondt til verre de siste årene. Myndighetene vil ikke engang anerkjenner at rohingyaene hører hjemme der.

Til det har Høglund et klart svar:

– Når man har bodd så lenge i landet som denne gruppen har, er det helt meningsløst at de ikke skal gis statsborgerskap og fulle rettigheter, sier han.

– Uetisk pengebruk

På konferansen deltar flere lokale rohingya-ledere fra Myanmar, så vel som eksilgrupper. Flere av dem etterlyser sterkere lut fra verdenssamfunnet for å tvinge regjeringen til å endre kurs.

Den unge menneskerettsaktivisten Wai Wai Nu vil ha boikott, slik myndighetene var utsatt for inntil demokratiprosessen begynte.

– Norge har gitt mye støtte til Myanmars regjering. Men med mindre man tar opp disse menneskerettsbruddene syns jeg det er uetisk å bruke pengene fra det norske folk på denne måten, sier 28-åringen.

Hun stiller seg spesielt kritisk til at Norge støtter et senter i Rakhine som skal arbeide med konflikter mellom religiøse grupper (Center for Diversity and National Harmony).

– Dette drives av en av regjeringens rådgivere og gir ut feilaktige rapporter om situasjonen, hevder hun.

Hun mener pengene ikke har noen effekt så lenge det ikke fører til politiske endringer og så lenge regjeringen i Myanmar ikke har en genuin vilje til å løse problemene for rohingyaene.

Powered by Labrador CMS