Leiesoldater kan velte Libyas vei mot fred
Valget i krigsherjede Libya er seks måneder unna, men rundt 20.000 leiesoldater kan spore av fredsinnsatsen. Nå gjøres det nytt forsøk på å få soldatene ut.
FN har gjentatte ganger krevd at de utenlandske leiesoldatene trekkes ut av Libya, der en skjør våpenhvile har vært i kraft siden oktober i fjor.
Kravet er ikke etterkommet, men Tyskland gjør nå et nytt forsøk og har innkalt partene til fredskonferanse i Berlin onsdag.
Libya er fortsatt et delt land. Opprørsgeneralen Khalifa Haftar har base i Benghazi og kontrollerer den østlige delen, der mesteparten av Libyas store oljeressurser befinner seg.
Haftar støttes av Saudi-Arabia, Egypt, De forente arabiske emirater og Jordan, og hans LNA-milits har et stort antall leiesoldater i sine rekker, blant annet fra russiske Wagner Group.
Wagner Group har tette bånd til det russiske forsvarsdepartementet og russisk etterretning og den antatte lederen av selskapet knyttes også til president Vladimir Putin.
Kreml avviser imidlertid at leiesoldatene er i Libya på oppdrag fra Russland.
USA-støtte
Ifølge en FN-rapport har også rundt 1.000 regjeringssoldater fra Sudan kjempet sammen med Haftars milits, noe ledelsen i Khartoum benekter. Det skal også ha vært leiesoldater fra USA og andre land i LNA.
Donald Trump hyllet i 2019 «Haftars betydelige rolle i kampen mot terrorisme og for å sikre Libyas oljeressurser», og en nær alliert av den amerikanske presidenten forsynte samme år opprørsgeneralen med våpen.
Ifølge en konfidensiell FN-rapport var det også Erik Prince, broren til Trumps utdanningsminister og grunnlegger av det skandalerammede sikkerhetsfirmaet Blackwater, som foreslo at Haftar skulle forsøke å innta Tripoli og styrte den internasjonalt anerkjente regjeringen.
Slo feil
Haftars stormløp mot hovedstaden slo feil, og i oktober gikk opprørsgeneralen motvillig med på en avtale som innebar opprettelse av en overgangsregjering som skal styre landet fram til det planlagte valget 24. desember.
Overgangsregjeringen, som ledes av statsminister Abdul Hamid Dbeibah og internasjonalt omtales som Government of National Accord (GNA), voktes av tyrkiske styrker.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan inngikk i 2019 en avtale om «sikkerhetsmessig samarbeid» med regjeringen i Tripoli i bytte mot støtte for utvidelse av Tyrkias kontinentalsokkel i Middelhavet.
Myndighetene i Ankara foretrekker å kalle soldatene for militære rådgivere. De hevder også at soldatene ikke er omfattet av FNs krav om tilbaketrekning, ettersom de befinner seg i landet på invitasjon fra den internasjonalt anerkjente regjeringen.
Frykter for valget
Situasjonen er derfor høyst uklar, og FN frykter i økende grad at planen om å holde valg om seks måneder kan gå i vasken.
Tysklands utenriksminister Heiko Maas har i samarbeid med FN derfor bedt partene og deres utenlandske støttespillere om å komme til Berlin, i håp om å kunne overtale dem til å trekke ut soldatene og rydde vei for et fredelig valg.
USAs utenriksminister Antony Blinken deltar også, og det samme skal utsendinger fra land som Russland, Egypt og Frankrike, samt Libyas overgangsregjering.
- USA vil trappe opp den diplomatiske innsatsen for å bidra til framgang i Libya, lovet Blinken da han for få dager siden snakket med Libyas utenriksminister Najla Mangoush på telefon.
Trengs mer
Det må imidlertid komme mer enn fagre løfter ut av konferansen i Berlin, for å sikre en fredelig utvikling i Libya, sier Jalel Harchaoui i tankesmia Global Initiative.
- Fins det en mekanisme for tilbaketrekning av soldater? Forsøker virkelig libyerne å presse dem ut? Nei, sier han.
Harchaoui håper Tysklands utenriksminister Heiko Maas, som skal lede samtalene i Berlin, vil puste nytt liv i fredsprosessen.
- Jeg tror at det er gode muligheter for at Berlin-prosessen kan bidra til det, sier han.
Svekket Haftar
Haftar setter også sin lit til valget etter det militære nederlaget han led da han forsøkte å innta Tripoli med makt, tror professor i internasjonale relasjoner, Miloud el-Hajj.
Nå polerer opprørsgeneralen sitt politiske image i et forsøk på å sikre seg velgernes gunst.
- Tonen og språket har endret seg. Han har byttet ut den militære fortellingen med løfter om å bedre folks liv, konstaterte Hajj nylig.
Haftar har imidlertid mistet mye av støtten han tidligere hadde blant klanene i øst, ifølge den libyske analytikeren Mahmoud Khalfallah.
- Han nyter ikke lenger den udiskutable støtten fra stammene, sier han, som anklager ham for å ha ofret sønnene deres i krigen der mange døde for ingenting, sier han.
Støtten fra utlandet har også avtatt, mener Harchaoui.
- De utenlandske støttespillerne hans har forstått at den politiske prosessen er eneste mulige løsning, sier han.
