Kronikk:
Korrupsjon: Bare toppen av isfjellet oppdages
Når den internasjonale antikorrupsjonskonferansen starter i Washington i dag skal det settes søkelys på hva som må gjøres for å få bukt med korrupsjon, økonomisk kriminalitet og ulovlig kapitalflukt. Dette er viktig når vi vet at etterspørselen etter faglig bistand for tilbakeføringer av stjålne verdier går for tregt. Norad styrker derfor arbeidet med antikorrupsjon.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Fagdirektør i Avdeling partnerskap og omfordeling i Norad
Rundt 1500 deltakere møtes i Washington og enda flere deltar via internett når den 20. internasjonale antikorrupsjonskonferansen (IACC) starter i dag.
I løpet av fem dager skal representanter fra sivilsamfunnet, akademia, myndigheter, internasjonale organisasjoner og privatsektor samles for å diskutere korrupsjon og hvordan man best mulig kan bevare demokratiske verdier.
Konferansen arrangeres av Transparency International. Denne gangen er USA vert, med høy profil og engasjement rundt antikorrupsjon.
Nytt samarbeid
Vi har i dag kunnskap om hvordan finanssystemet brukes til å skjule både utbytte fra korrupsjon, skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet.
Derfor er det fornyede samarbeidet mellom FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og Norad viktig.
168 millioner kroner skal brukes over en fireårs periode hvor nettopp forebygging er fokus og faglig bistand, rådgivning, opplæring og utvikling av kunnskap inngår.
Sentralt i støtten er utviklingen og etableringen av eierskapsregistre og åpenhet i kontrakter og offentlige innkjøpssystemer, gjennom partnere som Open Ownership og Open Contracting Partnership.
Korrupsjon i offentlige innkjøp er et stort problem knyttet til manglende åpenhet i alle faser av innkjøpet, kontrakter og lisenser. Det kan skje både rundt prisfiksing, beskrivelse av anbudet og selve anbudsprosessen, gjennom bestikkelser, interessekonflikter og gjennom eierskap av selskaper.
Eierskapsutfordringer
For mange land, deriblant Norges partnerland, er manglende kunnskap om eierskap av selskaper et stort hinder for investeringer.
Denne utfordringen gjelder særlig land hvor det er et svakt skille mellom privat økonomi og offentlig posisjon – der personer i politiske posisjoner ofte har private økonomiske interesser.
Det fører til dårligere konkurransevilkår for næringslivet, og investeringer som ikke gjøres der de behøves mest, men derimot der hvor eierinteresser er.
Utfordringene øker også konfliktnivået i samfunn som allerede er sårbare. Vi har mer kunnskap om hva som kan gjøres for å forebygge og forhindre slike egeninteresser. Vi vet også mye om hva som må til for å spore, fryse og beslaglegge utbytte og verdier, og tilbakeføre disse til de rette eiere.
Manglende kunnskap om eierskap er et hovedproblem for dette. Ved å skjule eierskapet kan hvitvasking, kriminelle penger, skatteunndragelse fortsette.
Her har varslinger og lekkasjer de siste årene spilt en sentral rolle, ikke minst for igangsetting av etterforskning.
Mye hemmelighold
Den russiske invasjonen av Ukraina viser hvor viktig det er å vite hvem som de facto eier og kontrollerer selskaper. Ikke bare kan utbytte fra kriminelle handlinger, korrupsjon og skatteunndragelse skjules, men manglende kunnskap om eierskap utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko.
Vi får ikke nødvendig oversikt over hvem som kontrollerer viktige deler av samfunnet.
Dagens Næringslivs artikler om skjult eierskap har den siste tiden dokumentert hvordan hemmelighold og manglende kunnskap påvirker Norge. Og forskningen Annette Alstadsæter og Andreas Øklands har gjort på utenlandsk eierskap i det norske eiendomsmarkedet gir oss solide tall og gode forslag hvordan man kan endre situasjonen.
Dette skjer i Washington
På Den internasjonale antikorrupsjonskonferansen, som nå begynner, er tilretteleggeres rolle og hvordan de kan reguleres og kontrolleres, et viktig tema. Det handler om finansinstitusjoner, investeringsrådgivere, advokater, eiendomsmeglere og revisorer som bidrar til å skape selskapsstrukturer hvor eierskapet blir godt skjult og verdier vanskelig å spore. Statssekretær Bjørg Sandkjær skal delta på flere arrangementer og treffe Norads partnere.
USA er i dag den største destinasjonen for skitne penger. Men den nye amerikanske loven Enablers Actvil vil lukke et stort hull i tidligere lovgivning rundt hvitvasking av penger. Mens amerikanske banker har vært forpliktet til å gjøre grundige gjennomganger av sine kunder og få oversikt over deres faktiske rettslige og økonomiske forhold, har ikke alle tilretteleggere hatt samme krav. Nå vil også de som er engasjert i finansiell rådgivning, opprettelse av selskaper og som gir råd om hvordan konstruere selskaper måtte løfte seg til en ny standard, og blant annet møte nye krav om rapportering om mistenkelig transaksjoner.
Et tema på konferansen er tilbakeføring av verdier som spores eller konfiskeres til rette eiere. En rapport laget av Stolen Asset Recovery Initiative (StAR), på oppdrag fra statsparter til FN konvensjonen mot korrupsjon, viser en svak økning i tilbakeføring de siste ti årene.
Rapporten viser også hva som er hovedutfordringer i etterforskningen, sporingen, konfiskeringen og tilbakeføringen av verdier. Manglende svar på rettsanmodninger er et vedvarende problem.
Manglende lovgivning er blant annet et problem for å konfiskere verdier. Denne debatten finnes også i Norge.
I rapporten kommer det også frem at 63 stater rapporterer at de er involvert i frysing, konfiskering og tilbakeføring av en eller flere saker.
Nær 100 milliarder kroner er enten er tilbakeført eller fryst (i påvente av tilbakeføring). Det er toppen av et isfjell.
Selv om den strafferettslige konfiskeringen er størst, øker tilbakeføringen ved bruk av sivilrettslig inndragning. I 34 prosent av tilbakeføringene er det brukt sivilrettslig inndragning, og i 46 prosent av alle saker som handler om konfiskering. På samme måte som ved skatteunndragelse er inndragning et viktig verktøy i denne type kriminalitet.
De landene som har lovgivning på plass for sivilrettslig inndragning lykkes raskere med konfiskering og tilbakeføringen. Norads støtte til International Center for Asset Recovery (ICAR), er et viktig bidrag for å støtte utviklingsland med dette. ICAR bidrar med opplæring, faglig bistand og juridisk rådgivning til etterforskning av storskala korrupsjonssaker, og til endringer i politikkutforming og lovgivning.
Tilbakeføring av stjålne verdier er viktig og rettferdig. Men forebygging vil alltid være mer effektivt
Jeg er debattjournalist i Bistandsaktuelt. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.
