Mosambik-skandale: Credit Suisse dømt for bedrageri
Storbanken Credit Suisse, der Oljefondet eier aksjer for 9,3 milliarder kroner, innrømmer omfattende bedrageri i forbindelse med hemmelige og ulovlige lån til Mosambik. Finansinstitusjonen har tidligere skyldt på «utro tjenere». Gjeldsskandalen har drevet to millioner mosambikere under fattigdomsgrensen.
Credit Suisse innrømmet skyld og godtok en en bot på 4 milliarder kroner fra finanstilsynsmyndigheter i USA og Storbritannia. 1,7 milliarder kroner av Mosambiks utestående gjeld til selskapet skal også slettes. Det kom fram i en rettsavgjørelse i New York tirsdag.
- Straffen er en dråpe i havet sammenlignet med skadene den skjulte gjelden har påført Mosambik. Folk i Mosambik lider på grunn av handlingene til Credit Suisse og må derfor få pengene fra bøtene, sier Denise Namburete, administrerende direktør for N‘weti, en helseorganisasjon i nettverket som vil holde de som står bak lånene ansvarlig - både lokale topp-politikere, etterretningsoffiserer og ikke minst de internasjonale bankene og deres forretningspartnere.
Norske interesser
- Det er bra at 1,7 milliarder kroner av gjelden blir slettet, men hele den skjulte gjelden må slettes, sier Namburete i en pressemelding. Hun har tidligere vært i Oslo for å oppfordre Oljefondet til å legge press på Credit Suisse der Norge er en av de største eierne.
Det var i 2013 at Credit Suisse og en russisk bank, forretningsmenn med base i Midtøsten og ledende politikere fra regjeringspartiet Frelimo og tjenestemenn i Mosambik konspirerte sammen for å organisere tre lån på 2 milliarder dollar - noe som tilsvarte 12 prosent av det fattige landets brutto nasjonal produkt. Lånene ble holdt hemmelig fram til 2016. Ingen av pengene, unntatt bestikkelser, var noensinne innom Mosambik og ingen av produktene eller tjeneste har kommet landets befolkning til gode.
Stor skade
En omfattende granskning gjort av Christian Michelsens Institutt (CMI) og Senteret for offentlig integritet (CIP) i Mosambik tidligere i år viste at den ulovlig gjeldsavtalen har drevet to millioner mennesker under fattigdomsgrensen. Det har kostet landet 11 milliarder dollar i økonomisk nedgang, og vil ribbe landet for ytterligere 4 milliarder dollar de kommende årene dersom gjelden må nedbetales.
Bestikkelser og hvitvasking
Tidligere har tre Credit Suisse-medarbeidere innrømmet at de har tatt i mot bestikkelser og hvitvasket pengene. Med rettskjennelsen i London og New York innrømmer storbanken at de har ført en rekke internasjonale investorer bak lyset, og bidratt til en omfattende bedrageri. I en uttalelse fra Justisdepartementet i USA heter det at banken «holdt informasjons skjult» fra investorer og lot være å informere om at «det var fare for at lånet ble brukt til ulovlige handlinger». Storbritannias finanstilsyn sa at låneavtalene var «preget av korrupsjon». Dommen gjelder en av de tre hemmelige lånene.
Tim Jones som leder politikk-arbeidet til gjeldsslettekampanjen Jubilee Debt Campaign i Storbritannia, mener boten på 475 millioner dollar er småpenger for en bank som Credit Suisse.
- Bøtene vil ikke være avskrekkende for å hindre at liknende saker skjer igjen. Vi trenger nye regler i Storbritannia og USA slik at alle lån til myndigheter er offentlig tilgjengelig, sier Jones i en uttalelse.
I Mosambik pågår det nå en rettssak i tilknytning til lånene. Flere etterretningsoffiserer, sønnen til tidligere president Armanda Guebuzaa og flere andre er på tiltalebenken for korrupsjon. Nåværende president Filipe Nyusi er ikke tiltalt selv om han var forsvarsminister da lånene ble tatt opp av sikkerhetstjenestene i Mosambik. Men hans navn dukker stadig opp under rettsforhandlingene og flere vitner forteller at både han og hans forgjenger visste hva som ble gjort. Landets tidligere finansminister, som også var innblandet i låneskandalen sitter fengslet i Sør-Afrika - det er fortsatt uklart om han vil få vende hjem til Maputo eller om han blir utlevert til USA:
