Dysfunksjonelle styresett gjør koronakrisen enda farligere

Det som gjør covid-19-pandemien spesielt farlig er at den pågår i en tid hvor respekt for viktige prinsipper for styresett har forvitret globalt over lengre tid. Bare for å sitere to kilder om emnet: for tredje år på rad synker rettssikkerhetsmålene i flere land ifølge World Justice Project Rule of Law Index for 2020. I tillegg er det nå er flere autokratier enn demokratier i verden for første gang siden 2001, ifølge V-Dems rapport om demokrati for 2020.

Vi lever i en tid der våre samfunn trenger inkluderende og ansvarlige regjeringer for å reagere effektivt på en global helsekrise. Likevel er det få regjeringer som håndterer situasjonen vi befinner oss i på inkluderende og ansvarlige måter. Dette fanger oss i en farlig dynamikk: mens eksisterende dysfunksjonelle former for styresett forverrer pandemiens virkninger, forsterker pandemien oppløsningen av avgjørende normer og styringsinstitusjoner. Vi ser denne trenden i etablerte demokratier så vel som i lukkede stater, og i alle regioner i verden.

Kan brukes til ansvarliggjøring

Covid-19 forsterker også korrupsjonen i flere land, siden noen regjeringer velger å ta snarveier for å øke responshastigheten og vedtar nødlover som kriminaliserer spredningen av «feilinformasjon» og informasjon om mulige feil myndighetene har gjort. Samtidig kan ikke en folkehelsekrise effektivt overvinnes hvis revisjonsbyråer, potensielle varslere og andre tilsynsmekanismer hemmes i deres evne til å utføre nødvendige kontroller av bruken av offentlige ressurser.

Dette gjør det klart at data om kvaliteten på styresettet til en viss grad faktisk kan være like viktige som helse- og sosioøkonomiske data. Styresett-statistikk kan trekke oppmerksomhet mot dysfunksjoner i styresettsystemer som kan være til hinder for en effektiv respons.

Statistikker over hvorvidt folk får tilgang til domstolene og lik tilgang i land der domstolene fungerer virtuelt kan brukes som eksempel. Både tilsynsinstitusjoner og sivilsamfunnet kan bruke slike statistikker til å holde de aktuelle landenes regjeringer ansvarlige for både responsplaner og strategier for gjenoppbygging. Dette kan gjøres i en tid da mange normale tilsyns- og ansvarlighetsprosesser har blitt alvorlig forstyrret.

Det er også mulig å gi tidlig varsel om sivil uro og vold - for eksempel statistikk om folks tillit til politiet, for å holde området der de bor trygge under nedstengningstiltak.

Kan føre til innovative løsninger

Statistikker over styresett er imidlertid klart fraværende i statistiske diskusjoner rundt covid-19 og i nasjonale statistiske oversikter over koronaviruset. Disse oversiktene brukes til å støtte opp om respons- og gjenoppbygningsstrategiene. Dette kan dels skyldes at styresett-statistikk er et ganske nytt område av offisiell statistikk, og dels fordi søkelyset hittil har blitt lagt på å spore pandemiens epidemiologiske profil og sosioøkonomiske virkninger.

En ny veileder for styringsstatistikk har nettopp blitt publisert av Praia City Group on Governance Statistics. Oppfølgeren, Praia Group Guidance Note on Governance Statistics in the COVID-19 Era, ser spesifikt på de styresettutfordringene som covid-19 forårsaker.

I åtte tematiske brifer sammenfattes de mest praktiske og relevante rådene for måling, samt noen anbefalte indikatorer for nasjonale statistikkontorer og andre produsenter av styresett-statistikk. De tematiske briefene er bevisst selektive. De fokuserer på sannsynlige «prioriterte behov for styresettstatistikk» som nasjonale aktører trenger for å informere om den umiddelbare responsen på covid-19 og tiltak over lengre tid.

Veilederen er bevisst på de akutte operasjonelle begrensningene som disse aktørene møter - for eksempel deres sterkt reduserte mobilitet for datainnsamling og synkende finansiering for statistisk produksjon. Dette gjør veilederen anvendelig ikke bare under den nåværende pandemien, men også under andre flerdimensjonale kriser som kan oppstå i fremtiden.

Statistikere må bli «kunnskapsfabrikker»

Praia Group Guidance Note er først og fremst en teknisk ressurs for statistikkprodusenter og statistikkbrukere. Likevel er veilederen også en påminnelse for oss alle om at informasjon om kvaliteten på landets styresett er et samfunnsgode, akkurat som informasjon om helse, demografi eller økonomisk profil av et samfunn. Dette er særdeles viktig i tiden vi nå befinner oss i, en tid som preges av spredning av misinformasjon og desinformasjon og dårlig tilgang til pålitelige kilder og data som kan brukes til å ta politiske og personlige avgjørelser.

Veilederen forteller oss også at statistikere ikke lenger kan begrense seg til å «bare» produsere statistikk. For å kunne gi beslutningstakere den informasjonen de trenger, må statistiske kontorer bli «kunnskapsfabrikker». De må kombinere offisiell statistikk med andre datakilder og tegne klare fremstillinger fra disse datasettene.

Det faktum at mange aktører fra sivilsamfunnet, universiteter, forskningsinstitutter og privat sektor allerede produserer data for ulike dimensjoner av styresett gjør det å sette sammen slike kombinerte datasett enda mer aktuelt. Statistiske byråer har mye å tjene på å samarbeide med disse såkalte «ikke-offisielle» dataprodusentene slik at de sammen kan produsere og kvalitetssikre et bredere spekter av styresettdata.

Uansett hvor katastrofal denne pandemien er, tyder arbeidet til Praia Group på at denne krisen også kan bane vei for innovative og nye løsninger. Det gir hver regjering en mulighet til å reflektere over hva slags offentlige institusjoner og styresettmekanismer vi trenger for at samfunnene våre skal kunne motstå lignende sjokk i fremtiden. Dette er en kritisk tid for det voksende feltet for styresettstatistikk - akkurat nå kan styresettdata brukes til en bedre gjenoppbygging av institusjoner.