Vaksinasjons-tog er Sør-Afrikas nye grep i kampen mot korona

Klokken 8.00: To unge kvinner sitter urolige på perrong 1 på togstasjonen i King Williams Town i Eastern Cape - Sør-Afrikas fattigste provins. En middelaldrende mann går rastløst omkring litt unna dem. Han ser ut som han helste ville løpe skrikende vekk. Et tog med ni vogner står stille. Det er ikke et vanlig tog, og de tre personer på perrongen skal ikke ut og reise - de skal inn i toget for å vaksineres mot covid-19.

Men vaksinene har ikke kommet til avtalt tid fra de regionale myndighetene. Der går en time, så en halvtime til. Omsider kommer de, og den nervøse mannen får beskjed om å gå om bord.

I et lite rom sitter sykepleier Lindelani Buthelezi klar med dagens første sprøyte. Han forsøker å berolige mannen. Nålen nærmer seg armen. Nå er det dødsangst i mannens blikk.

Så er det overstått. Døden inntreffer ikke, sykepleieren smiler og ber mannen sette seg ute på perrongen i 15 minutter, før han kan gå videre i livet.

- Jeg har aldri vært så redd før, men jeg hadde intet valg, sier den 46-årige mannen på perrongen.

Han forklarer at han arbeider i et supermarked, Shoprite, som truet med å gi han sparken dersom han ikke tok vaksinen.

- Folk har fortalt meg masse om hvor farlig vaksinen er. At man kan bli svært syk. Men jeg vil ikke miste jobben min.

Hans 15 minutter er i ferd med å løpe ut, og han er oppriktig lettet over å være i live. Plutselig bretter han opp det ene ermet og viser et merke på overarmen. Overrasket.

- Jeg kom nettopp på at jeg er jo blitt vaksinert før. To ganger, tror jeg. Se her, det var da jeg var barn. Det hadde jeg glemt.

Han reiser seg fra perrongen med et smil om munnen.

Mennene frykter det verste

Klokken 9.40: Etter at de tre personene har fått vaksinen sin er det tomt på perrongen. Personalet på det statseide ultramoderne vaksinetoget, Transvaco, har ingenting å gjøre. Men det har de råd for. En bil blir fylt med utstyr til et mobilt vaksinasjonstelt, som settes opp det travleste stedet i byen: minibuss-holdeplassen.

- Hvis de ikke vil komme til toget, må vi jo komme til dem. I morgen kjører et mobilt team 40 kilometer vekk for å vaksinere ute på landet, sier Siboniso Nene, som er sjef for Transvacos vaksinasjonsprogram

Fordelen ved å sette opp en mobilenhet i byen er at teamet kan målrette innsatsen. I King Williams Town er målgruppen menn. Statistikken viser at langt flere kvinner enn menn i provinsen har latt seg vaksinere.

Mennene er redde for nåler, men de vil ikke innrømme det. De frykter også at sædkvaliteten deres vil svekkes og at sexlivet deres vil gå i stå. Og så er det noen menn som er sikre på at vaksinen er den visse død. Så har vi også konspirasjonsteoriene dere har i Europa, om Bill Gates og mikrochippen, smiler Paballo Mokwana. Hun er lege og den overordnede sjefen for vaksinasjonstoget Transvaco.

Hun forteller at arbeidet deres først og fremst handler om å overbevise én person av gangen om å ta vaksinen.

Så tar de en for laget

Klokken 10.15: Den mobile enheten på minibuss-holdeplassen er satt opp. Bilen kjører tilbake til togstasjonen og henter enda et mobilt team, som skal stå i sola foran Spar-supermarkedet, byens nest mest travle sted i dag.

Folk har nettopp fått lønn og pensjoner, og det merkes foran supermarkedet, hvor kunder i hundrevis kjører vekk handlevogner lastet med sekker med sukker, maismel, gulrøtter og andre basisvarer for resten av måneden.

Det mobile teamet håper å få deres oppmerksomhet.

- Når det kommer en person og viser interesse så gjør vi alt vi kan for å overbevise han om at vaksinen er helt ufarlig. Når det lykkes, kan man si at den personen ofrer seg og tar en for laget. Og hvis personen overlever vaksinen - og det gjør jo folk - så kan den personen spre noen gode ringer i vannet til familie og omgangskrets, som så forhåpentligvis også kommer og får en vaksine, forklarer legen Paballo Mokwana.

Klokken 10.30: Foran Spar-supermarkedet feier sykepleieren Lwando Sikiti med en medbrakt kost det stykket av parkeringsplassen der den lille mobile enheten skal settes opp. Støv, avfall og tomflasker feies vekk. Her er det andre forhold enn i det sterile og luftkondisjonerte toget. En liten paviljong skygger for sola, men varmen er ulidelig. Stanken tett. Støyen høy.

Lwando Sikiti legger vekk kosten, tar en megafon og går ut i den store menneskemengden:

'Kom og få en vaksine mot covid-19 her. Alle fra 12 år og opp er velkomne. Dere kan få Johnson & Johnson, som bare er ett stikk. Dere kan også få Pfizer, der skal dere ha to stikk med seks ukers mellomrom. Kom hit og snakk med oss. La oss hjelpe hverandre'.

Hvis en person kommer bort til han for å høre mer, legger han raskt en beroligende hånd på skulderen og forklarer at vaksinen er som den de fikk som små barn:

'Du kan få vondt i armen, du kan få feber. Men du dør ikke'.

Fire kvinner og en mann har tatt ordene hans for god fisk og satt seg på de oppstilte plaststolene.

Mannen, 48 år gamle Bongize, forteller at han er elektriker og gjerne skulle tatt vaksinen for lenge siden.

- Men det er ikke noe vaksinasjonssted i min township. Så da jeg gikk forbi her bestemte jeg meg med en gang for å få stikket mitt, sier han.

De fleste andre handlende haster forbi. Noen er flaue, noen er sinte, og noen er mistroiske. Felles for dem alle er de ikke tør eller vil bli vaksinert. Bare 21,5 prosent av Sør-Afrikas befolkning er fullvaksinert.

Mangler plan mot vaksineskeptikere

En 25 år gammel kvinne med tatoveringer på armen sitter klar til å få stikket sitt på parkeringsplassen ved Spar-supermarkedet. Hun holder seg for øynene når nålen rammer. Så bryter hun sammen i krampegråt. Enda et menneske som tror hun har tatt sitt livs verste beslutning.

Sykepleieren trøster henne og forteller henne at hun har tatt en riktig beslutning, mens han klemmer bomullsdotten mot stikket.

- Jeg har bare vært så skremt for å la meg vaksinere. Jeg fikk vite at jeg etter tre dager ville bli veldig syk og kanskje dø, sier hun etter at hun har kommet seg.

Vaksinefrykten har kommet overraskende på myndighetene.

- Dette er en krise på landsplan og ikke så lett å løse som vi hadde trodd. Folk kommer ikke løpende for å få vaksinen, sier Siboniso Nene, vaksinasjonssjef hos Transvaco.

Han legger ikke skjul på at han er skuffet over både hjelpeorganisasjoner, det sivile samfunn og kirkene.

- De har ikke støttet med en motkampanje overfor alle vaksineskeptikerne som er på sosiale medier, og som gjør arbeidet vårt så vanskelig. Dette er jo ikke bare en helsekrise. Det er ikke som en kolera-epidemi i et lite område, som vi kan kontrollere. Covid-19 påvirker alt: Arbeidsløsheten stiger, vårt BNP faller, butikker stenges. Det er hele vår livsstil som blir påvirket.

Klokken 16.30: Transvaco stenger og avslutter dagens innsats på stasjonen i King Williams Town. Antallet vaksinerte er ekstremt lavt.

- Vi har bare fått vaksinert 13 personer i toget, sier legen Paballo Mokwana.

Ved supermarkedet fik de vaksinert 22 personer etter at ha sittet på den travle parkeringsplassen i steikende hete i seks timer. Ved minibuss-holdeplassen lot 31 seg overbevise.

66 personer i alt - for et team som kan uføre 700 vaksinasjoner om dagen. Sjefen for vaksinasjonsinnsatsen, Siboniso Nene, kan ikke skjule sin skuffelse:

- Det er mange afrikanske land som tørster efter vaksiner. Og så har du oss her i Sør-Afrika, som har vaksinene - men ikke vil ta dem.

Han rister på hodet.

- Jeg ville ha sovet mye bedre dersom folk ville lytte til oss.