El Niño kan «booste» klimaendringene

Et forvarsel om at noe er i gjære, kom i påsken.

Amerikanske forskere varslet om rekordvarme i overflaten av verdenshavene. Den gjennomsnittlige temperaturen steg til nye høyder.

– Det er uvanlig å se så mange ganske ekstreme marine hetebølger på samme tid, sa klimaforsker Alex Sen Gupta til The Guardian.

Undersjøiske hetebølger er dårlig nytt for koraller og andre arter som er avhengig av stabile forhold i havet. I dette tilfellet er de også et varsel om at hele verden står foran et væromslag.

Værfenomenet La Niña, som har vart i tre år, blir trolig avløst av El Niño.

Spår global varmerekord

Disse begrepene – spansk for «jentungen» og «guttungen» – brukes om to ulike tilstander for værsystemene i Stillehavet.

Ringvirkningene brer seg herfra nærmest over hele kloden. El Niño kjennetegnes av høyere overflatetemperatur i Stillehavet, men også av høyere global snittemperatur.

Får vi en kraftig El Niño, får oppvarmingen av kloden en «boost» både i år og neste år.

– 2024 blir trolig det varmeste året globalt som noen gang er registrert, sier Josef Ludescher ved klimaforskningsinstituttet PIK i Potsdam i Tyskland til CNN.

Adam Scaife ved Met Office i Storbritannia tror den globale oppvarmingen midlertidig kan passere grensen på 1,5 grader.

Sannsynligheten for at El Niño inntreffer innen høsten, er over 50 prosent, ifølge Climate Prediction Center i USA.

Vinket farvel

Enn så lenge er prognosene usikre. Det er uklart om vi har en svak eller kraftig El Niño i vente – og det kan hende at «guttungen» bare erter oss, ombestemmer seg og ikke dukker opp.

Det som er sikkert, er at La Niña allerede har vinket farvel. I forrige måned ble dette værfenomenet offisielt erklært avsluttet.

I hele tre år har La Niña preget været i Stillehavet og resten av verden, noe som er uvanlig lenge. Dermed har temperaturene i Stillehavet – og verden sett under ett – vært lavere enn de ellers ville vært.

Tross denne dempende effekten har varmerekorder falt som fluer i en rekke land de siste årene. La Niña har ikke klart å veie opp for den gradvise globale oppvarmingen.

I Europa var sommeren i fjor den varmeste som noen gang er registrert. Den forrige rekorden – som var ett år gammel – ble nærmest knust.

Hete og tørke

Også Kina ble rammet av historisk hete i fjor sommer. Hetebølgen her ble betegnet som den mest ekstreme noe sted i verden noensinne.

Både i Europa og Kina var det ekstrem tørke parallelt med varmen. Og i vinter har utviklingen fortsatt med rekordhøye temperaturer i en rekke europeiske land – noe som blant annet skapte store utfordringer for vinteridrettene.

– Det som har vært overraskende, er at de siste tre årene har vært skikkelig varme, selv om vi har hatt La Niña-forhold, sier klimaforsker Alex Sen Gupta.

Til The Guardian sier han at det nå ligger an til å bli enda varmere. Får vi en kraftig El Niño i år og 2024, blir effekten av den globale oppvarmingen midlertidig forsterket.

Nye mønstre

I så fall kan den globale varmerekorden stå for fall. Selv om lokale og regionale varmerekorder stadig blir slått, er 2016 det varmeste året som noen gang er registrert i verden sett under ett.

Forklaringen er at rekorden ble satt forrige gang kloden ble rammet av en «super-El Niño».

I tillegg til at El Niño bringer med seg varme, påvirkes været også på en rekke andre måter. Risikoen øker for tørke i Australia, Indonesia og deler av Afrika, mens Sør-Amerika trolig får mer regn.

60 millioner mennesker ble berørt av El Niño-en i 2016, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

«Søsteren» La Niña har i hovedtrekk motsatte effekter. Tørkerisikoen øker i La Niña-år i sørlige deler av USA , og bønder i disse områdene kan nå håpe på mer nedbør og bedre forhold.