Det gjelder å se skogen for mer enn bare trær

Steven McQueen

Rådgiver for avskoging i WWF Verdens naturfond

Naturen slik vi kjenner den er i ferd med å forsvinne, og vi står midt i en akutt naturkrise. Kraftig vekst i internasjonal handel, økt forbruk, urbanisering og befolkningsvekst gjør at samtlige av våre økosystemer er under stort press.

De negative konsekvensene av naturtap i et økosystem, påvirker et annet, og balansen forrykkes. Vi trenger at naturen er så intakt, variert og robust som mulig, ikke minst i møtet med klimaendringer.

Under stort press

På klimatoppmøtet i Glasgow i fjor høst snakket mange om skog. Så viktig var temaet, at over 140 land, inkludert EU og skogrike nasjoner som Brasil, Indonesia, Den demokratiske republikken Kongo og Norge, underskrev en avtale om å stanse all avskoging innen 2030. I tillegg ble over 19 milliarder dollar lovet av både statlige og private aktører til formålet.

Nyheten vakte oppsikt, ikke bare i internasjonale, men også i norske medier. Du kunne lett få inntrykk av at verdens ledere ønsket å redde bare skogen. Leser du avtalen nøye, ser du imidlertid at enigheten dreier seg om «å bevare skog og andre økosystemer». Det er en viktig anerkjennelse. Vi må nemlig også ta tak i andre viktige områder samtidig som vi bevarer skogen, om vi skal klare å løse klima- og naturkrisen.

Om vi ser på landområdene, inkluderer «andre økosystemer» savanner, gressmark, våtmark og torvmark. De lagrer betydelige mengder karbon, ofte under jorden, og huser en stor del av jordas naturmangfold. Mange av disse områdene er under press fra landkonvertering og landbruk – altså de samme aktivitetene som fører til avskogingen.

I rapporten Beyond Forests har vi i WWF pekt på flere områder som faller utenfor skogsdefinisjonen, men som er utsatt for betydelig ødeleggelse. Her er noen eksempler:

• Cerrado, Brasil: En gressmark på to millioner kvadratkilometer (like stor som Mexico). Over halvparten av området er allerede ryddet for å gi plass til soya- og kjøttproduksjon. Etter vårt anslag lagrer vegetasjonen og jordsmonnet her 238-576 millioner tonn karbon.
• Orinoquía, Colombia: En savanne som er nesten like stor som Norge (350 000 kvadratkilometer). Nesten 12 prosent har blitt konvertert til palmeoljeplantasjer. Bare i savannens øverste jordlag ligger det rundt 3,7 milliarder tonn karbon, noe som tilsvarer cirka 20 ganger Colombias totale CO₂-utslipp i 2018.
• Sumatra, Indonesia: En torvmark på størrelse med Panama (72 000 kvadratkilometer). Bare seks prosent av torvmarken er urørt. Resten er satt av til palmeoljeplantasjer og gummiproduksjon. Hele området lagrer mellom 9 og 27 millioner tonn karbon.

Denne realiteten er noe som allerede er anerkjent i Norges bistandspolitikk. Vi ser for eksempel en rekke prosjekter i regjeringens klima- og skoginitiativ som kan bidra til å bekjempe tap av savanner, torvmark og andre økosystemer, til tross for at det meste av pengestrømmen fortsatt går til skogbevarende tiltak.

Viktig å se helheten

En drøy uke etter klimatoppmøtet i Glasgow i høst, publiserte EU et nytt lovforslag som bød på en gyllen anledning til å inkludere disse andre økosystemene sammen med skogen. Kjernen i lovforslaget var et forbud mot at visse produkter, som for eksempel soya, kjøtt, palmeolje og tømmer, kan omsettes på det europeiske markedet når produksjonen fører til avskoging. Men til tross for viktigheten av andre økosystemer som Cerrado, Orinoquía og Sumatra, er de utelatt fra forslaget. I stedet for å sette søkelys på helheten – nemlig konvertering av alle viktige økosystemer – har kommisjonen i EU hatt et snevert syn på hvilke naturtap de vil stanse.

Det må sies at om ikke savanner, gressmark, våtmark og andre økosystemer inkluderes i lovforslaget etter forhandlingene i EU-land, skal lovgivningen evalueres to år etter ikrafttredelse. Men hvorfor utsette noe vi allerede nå vet er helt avgjørende å ha på plass? Disse økosystemene er verdifulle i seg selv. De er rike på naturmangfold og de gir et betydelig bidrag til det globale klimaregnskapet.

Etter å ha vurdert det nye lovforslaget, lurer WWF på hvorfor vi ikke utvider horisonten vår? Når en soya- eller kjøttprodusent uansett må dokumentere opphavet til produktene, er det virkelig så vanskelig at de strekker seg til å stanse naturtapet ikke bare i skog, men også i de andre viktige og sårbare økosystemene? Vi oppfordrer EU til å inkludere disse i lovforslaget allerede nå og ikke vente med å gjøre sine lovnader i Glasgow til politikk.