COP 28:
Skal investere 350 millioner i FN-program «som aldri vil skape overskrifter»
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og Norge skal de neste fem årene bidra med 350 millioner til Verdens matvareprograms (WFP) arbeid for å avverge kriser, en investering i såkalte usynlig resultater. – Dette er et program som aldri vil skape store overskrifter fordi krisene blir varslet og håndtert bedre, sier Tvinnereim.
I en tid med rekordmange kriser som forsterkes av klimaendringene, er det viktigere enn noen gang å investere i forebygging. Under klimatoppmøtet i Dubai annonserer Norge og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) en støtte på 350 millioner kroner til WFP over fem år. Pengene skal brukes til varslingsbasert innsats for matsikkerhet og reduserte humanitære behov i Afrika sør for Sahara.
– Dette programmet vil aldri skape store overskrifter fordi krisene blir varslet og håndtert bedre. Hvis bønder får hjelp til å berge avlinger og buskap i forkant av tørke eller flom, bidrar man til å sikre at befolkningen får mat og inntekt, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) i en uttalelse.
Norge har frem til nå støttet Verdens matvareprograms arbeid med forebygging i forbindelse med tørke i Niger, Madagaskar, Mosambik og Zimbabwe.
Med den nye avtalen vil norske myndigheter også bidra til å forebygge flom og sykloner – og den vil inkludere tre nye land, Burkina Faso, Malawi og Tanzania.
– Riktig og viktig
735 millioner mennesker er nå i en akutt matkrise, ifølge FN.
Det betyr sult og underernæring som fører til økt sykdom og død. For barn som er underernært over lengre perioder kan det føre til uopprettelige skader på kropp og hjerne som de må leve med resten av livet.
Tvinnereim mener investeringer i forebygging er viktig fordi det reduserer unødvendige lidelser, og det er mer kostnadseffektivt å forebygge enn å rydde opp etter kriser.
– Behovene er rekordstore, og klimaendringene er en av de driverne. Å investere i forebygging er både riktig fordi det vil redusere unødvendige lidelser for menneskene som rammes, og det viktig fordi det er mer kostnadseffektivt å forebygge enn å rydde opp etter kriser. I en verden der gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige ressurser øker, må vi bruke pengene så effektivt som mulig, sier Tvinnereim.