Resirkulering av klær – klimatiltak eller grønnvasking?

Resirkulering av tekstiler er et stort problem. Det krever egne tekniske løsninger å håndtere tekstiler. Dersom tekstiler havner i restavfallet kan de lage problemer på anlegg og dessuten skape store klimagassutslipp fra forbrenning.

Verden mangler infrastruktur for å samle inn og sortere de store mengdene gamle klær, som må holdes rene og atskilt fra annet avfall.

Myndigheter rundt om i verden, spesielt i Europa, har de siste årene satt søkelyset på klesindustrien og har begynt å stille krav til høyere grad av søppelhåndtering og resirkulering.

Tekstiler er en av sju prioriterte verdikjeder som EU og norske myndigheter har identifisert i arbeidet med sirkulær økonomi. EU har blant annet besluttet at det skal innføres krav til separat innsamling av tekstilavfall innen 1. januar 2025.

Forbruket må ned

Mange miljøvernorganisasjoner mener derimot at resirkulering ikke er løsningen. De peker på at det virkelige problemet er overproduksjon, og at den enorme klesindustrien står for store klimagassutslipp.

Moderne klær inneholder ofte miljøskadelig mikroplast, og klesindustrien i mange land utnytter dessuten fattig arbeidskraft grovt. Miljøvernorganisasjoner frykter derfor at teknologiske innovasjoner vil gi bransjen dekning for å fortsette å pumpe milliarder av nye klær ut på markedet.

– Gjenvinning markedsføres som løsningen, men hovedproblemet er overproduksjon. Resirkuleringsretorikken gir industri, myndigheter og forbrukere god samvittighet – og plass i skapene til nye klær, skriver miljø, skriver nettmagasinet Harvest.

Men uansett innvendinger, stadig flere selskaper jobber med nye teknikker for å resirkulere tekstiler.

Den britiske konsulenten i sirkulær økonomi, Paul Foulkes-Arellano, mener det er blitt et viktig spørsmål i EU.

– Dersom ikke industrien selv bidrar til resirkulering, vil EU gi dem store bøter, sier han.

Mange innovasjonsbedrifter

Nyhetsbyrået AFP har tatt kontakt med flere innovasjonsbedrifter som har vokst fram de senere årene og sett på hvilke metoder eller ideer som kan utgjøre en forskjell.

Det er åpenbart at tekstilgjenvinning er en stor utfordring, og at flere aktører vil, mislykkes. Men det er like åpenbart at flere bedrifter nå forsøker å posisjonere seg på markedet.

Det amerikanske bioteknologiselskapet MycoWorks produsere lær-lignende produkter ved hjelp av en prosess som involverer mycel, den vegetative delen hos sopp. Motehuset Hermès og bilgiganten General Motors har vært kunder.

– Det som trengs, er sagflis. Energibruken er ekstremt lav fordi sopp ikke er en plante som trenger lys og mye vann, sier MycoWorks administrerende direktør Matt Scullin.

MycoWorks hevder at de er det første og eneste biomaterial-bedriften som har åpnet en fullskala fabrikk for sine lærlignende luksusprodukter.

Blanding av materialer

De fleste klær er en blanding av materialer, noe som gjør dem vanskelige å resirkulere. Det USA-baserte Circ har oppfunnet en kjemisk løsning for å skille den vanligste blandingen i klær, nemlig polybomull, som er en fiberblanding av polyester og bomull.

Selskapet bruker en kjemisk prosess for å gjøre polyesteren flytende og skille den fra bomullen.

Begge kan deretter gjøres om til nye fibre. Klesgiganten Zara brukte blant annet dette resirkulerte materialet til en ny klesserie som kom i april i fjor.

Enkel innlevering

Selskapet SuperCircle forsøker å skape en felles og mer effektiv innlevering av tekstilavfall tekstilleverandører og varehus.

Det gjøres blant annet ved å sette opp lett tilgjengelige innleveringskasser i butikker og tilbud om gratis frakt. Selskapet har som mål å fylle et viktig logistisk funksjon for å hindre at klesplagg blir kastet.

– Forbrukerne trenger enkelhet, bekvemmelighet og insentiver, slik at det er enkelt for dem å bidra til at tekstiler kan resirkuleres, sier en av selskapets gründere, Stuart Ahlum.

Resirkulerer bomull

Det sveitsiske firmaet Saentis Textiles har tatt patent på en maskin som kan resirkulere bomull med minimal skade på fibrene, slik at man kan lage nye kvalitetstekstiler av materialet.

Den resirkulerte bomullen brukes av firmaer som Ikea og klesmerkene Patagonia og Tommy Hilfiger.

Selskapet har begynt å selge denne type maskiner også til tekstilbedrifter, slik at de kan ta i bruk tøyrester direkte inn i ny produksjon.

3D-vevemaskin

Det amerikanske selskapet Unspun hevder å ha oppfunnet verdens første 3D-vevemaskin. Maskinen skal være i stand til å lage et par jeans direkte fra garn på under 10 minutter.

Selskapet hevder de vil bidra til at moteindustrien kan oppfylle sin del av samfunnets krav om en avkarbonisert økonomi, gjennom å utvikle innovativ maskinvare og programvare som fører til en smartere klesproduksjon. Produksjonen ved hjelp av 3D vil kunne redusere tekstilavfall, og fjerne behovet for store lagerbeholdninger.

Den franske bedriften Cetia tar i bruk avanserte maskiner og kunstig intelligens når de bearbeider brukte klær for gjenbruk. Maskiner kjenner blant annet igjen knapper og glidelåser, som blir skåret ut med laser uten at de blir skadd. Enklere maskiner drar såler av skotøy.

– Vi utvikler løsninger for å kunne gjenbruke tekstil- og skinnartikler. Ved å utnytte automatisering, roboter og kunstig intelligens bygger vi effektive systemer for å gjøre resirkuleringsvirksomheten konkurransedyktig, heter det på selskapets nettsider.

Miljøorganisasjoner som Fremtiden i våre hender sier uansett: Pass på at det ikke blir så mye som må kastes, reduser forbruket. Ta vare på plagget og gi det et langt liv, gi eller selg plagg gjennom gjenbruk.