Norge vil gi mer til klimatilpasning

Tvinnereim og klima- og miljøminister Espen Barth Eide brenner begge for å ta fatt på jobben med å trappe opp norsk klimabistand til utviklingsland.

Mens Barth Eide har ansvaret for den norske regnskogsatsingen, får Tvinnereim etter alt å dømme ansvaret for et nytt klimafondinvesteringsfond som skal bygges opp i åra som kommer. Begge ivrer for større innsats til klimatilpasning i fattige land og økt støtte til fornybar energi.

- Når det gjelder fattige land med lavt BNP og lav energibruk, så er tanken at vi kan hjelpe dem til å hoppe over fossil-alderen og gå rett til fornybar energi-alderen, sier Barth Eide.

Bistandsaktuelt snakker med dem i det første intervjuet de to nybakte statsrådene gjør sammen. Iveren og stoltheten over å presentere en ny regjerings politikk preger begge. Det ligger år med oppdemmet virketrang bak engasjementet, og noen ganger avslutter den ene statsråden setningen den andre har begynt på. Tvinnereim sier det slik:

- Det er veldig morsomt å sitte her i dette intervjuet, fordi vi har vært så enige i så mange forskjellige fora og paneler og slikt de siste åra. Nå skal vi gjøre det!

Trapper opp klimatilpasning

Statsminister Jonas Gahr Støre varslet i går at Norge vil doble sin klimabistand til utviklingsland til 14 milliarder kroner i året innen 2026.

Regjeringen har ikke lagt fram detaljene i opptrappingsplanen, men det blir en betydelig økning i andelen som går til klimatiltak i utviklingsland.

- Norge gjør allerede en betydelig innsats. Den skal skaleres opp. Det gjelder grunnleggende tjenester som værvarsling. Klimatilpasning dreier seg om å gjøre lokalsamfunn mer robuste. Det handler om infrastruktur og det handler om matsikkerhet. Generelt handler det om å forebygge de store skadene som vi kommer til å oppleve med økte klimaendringer, sier Tvinnereim.

Barth Eide skyter inn at også innsats for økt matsikkerhet og støtte til småbønder blir et viktig punkt når det gjelder å møte konsekvensene av klimaendringene.

Har ikke holdt løftene sine

Klimatoppmøtet COP 26 starter i Glasgow søndag. Tvinnereim håper at møtet kan gi et bedre forhold mellom rike land og utviklingsland.

- Min forhåpning er rett og slett at møtet bidrar til en mer konstruktiv dynamikk mellom den vestlige verden og utviklingsland. Det er vi helt avhengige av for å nå målene, sier hun.

En torn i siden har vært at de rike landene på et klimatoppmøte i København i 2009 lovet å øke innsatsen til klimafinansiering i utviklingsland til 100 milliarder dollar i året innen 2020. Dette omfatter både gavebistand og lån.

Det løftet har de ikke holdt, og ligger 20 milliarder dollar i året på etterskudd. En ny plan lagt fram av Canada og Tyskland tidligere denne uka skisserer hvordan målet skal nås innen 2023, tre år etter planen.

- Det at vi kollektivt, blant land som er på giversiden, kan komme opp mot 100 milliarder dollar er viktig i seg selv, for pengene trengs, sier Barth Eide.

I tillegg kan framskritt på klimafinansiering til utviklingsland gjøre det lettere å bli enige på andre områder. Et av punktene som det skal forhandles om i Glasgow er reglene for kvotehandel mellom land. Norge skal sammen med Singapore lede disse forhandlingene.

«Arver» klimafond for utviklingsland

Solberg-regjeringen la i sommer, på tampen av sin regjeringsperiode, fram et forslag om å etablere et klimafond for investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Tvinnereim sier at regjeringen vil følge opp dette, men ikke nødvendigvis alle sider ved forslaget.

- Vi jobber med en innretning på dette. Og jeg skal ikke forskuttere den endelige budsjettprosessen. Men utgangspunktet er at dette er riktig tenkning fra den forrige regjeringen. Den tankegangen tar vi videre. Detaljene i innretningen kan jeg ikke sette to streker under her og nå, men vårt utgangspunkt er at dette er en riktig måte å gå videre på som en del av den oppskaleringen av klimafinansieringen vi ser for oss, sier Tvinnereim.

I forslaget fra den forrige regjeringen heter det at en del av finansieringen inn i fondet skal holdes utenfor de ordinære utgiftene på statsbudsjettet og dermed også utenfor bistandsbudsjettet.

- Vi har ikke tatt stilling til den modellen. Det må vi få komme tilbake til når vi har fått landet budsjettet, sier utviklingsministeren.

Regjeringen mener at det ikke er noen motsetning mellom det å hjelpe mellominntektsland som India og Vietnam bort fra kull og det å gi bistand til lavinntektsland og fattigdomsreduksjon, og at det er mulig å gjøre begge deler.

Kan vokse med utviklingen

Barth Eide mener at ny fornybar energi, som solenergi, har en stor fordel ved at den enkelt kan tilpasses lokale forhold. Han sammenligner med tunge investeringer i vannkraft, som ofte har krevd omfattende inngrep og tar lang tid å realisere.

- Med solceller kan du skalere fra veldig lite, og så kan det vokse organisk med utviklingen. Du trenger ikke overføringsnett mellom landsbyene eller byene på dag én. Det er veldig utviklingsvennlig, sier han.

Klima- og miljøministeren peker på at trenden går i retning stadig lavere kostnader per utbygd enhet. Det betyr at det kan bli flere kilowatt per brukte krone investert. Men samtidig tror han at klimaregningen på andre områder kan vokse kraftig.

Det er utgiftene til klimatilpasning han frykter kan øke i takt med at kommende klimaendringer setter levekår i utviklingsland under press.

- Det jeg ser for meg er at å drive klimabistand på en måte blir billigere og billigere fordi teknologien går i fornybars favør. Men samtidig blir klimatilpasning dyrere og dyrere fordi konsekvensene er større og større, sier han.

Barth Eide mener at vi kan risikere at kostnadene ved å håndtere det han omtaler som «en stadig mer galopperende klimakrise» kan bli stadig høyere.