Røde kors: Verdens manglende respons på klimakrisen skyldes vilje, ikke evne
Koronapandemien har vist at verden om nødvendig, raskt kan gjøre massive omstillinger, mener Røde Kors, som etterlyser samme innsatsvilje i klimakrisen.
- Covid-19 har demonstrert at menneskeheten har evne til å se og håndtere en global krise, understreker Røde Kors i sin årlige «World Disaster Report» tirsdag.
- Man fant de nødvendige midlene, selv om de ikke umiddelbart framsto tilgjengelige, og tok enestående og raske grep for å respondere på krisen, heter det.
Har råd til tilpassing
Rapporten understreker også at prislappen for å håndtere klimakrisen er langt mindre enn hva verden så langt har brukt på koronapandemien.
Rapporten anslår at verden må punge ut med rundt 500 milliarder kroner for å tilpasse seg og begrense de negative konsekvensene av klimaforandringene.
Så langt har koronapandemien kostet verden rundt 200 ganger dette beløpet, ifølge rapporten. Og Helsedirektoratet anslo i en mai-rapport at bare for Norge vil koronakrisen koste rundt 184 milliarder kroner, dersom regjeringen velger en strategi der smittespredningen slås ned til en vaksine er på plass.
Rammer millioner
Røde Kors-rapporten, som årlig gis ut av Det internasjonale forbundet for Røde Kors og Røde Halvmåne (IFRC), understreker også at selv om koronakrisen har stått i sentrum for verdens oppmerksomhet i år, er klimakrisen ikke noe mindre viktig.
Mens pandemien har rast, har rundt 50 millioner mennesker blitt rammet av klimakatastrofer. I fjor var dette tallet nesten 100 millioner. Katastrofene inkluderer blant annet tørke, ekstreme stormer, oversvømmelser, skogbranner, varmebølger og jordras.
- Vi kan godt være opptatt med pandemien, men det har aldri hastet mer med å handle, slår rapporten fast.
Flere katastrofer
Antallet naturkatastrofer har de siste årene også økt betraktelig, ifølge en studie fra FNs kontor for krisereduksjon (UNDRR) publisert i oktober. Den viste at det de siste 20 årene er det registrert over 7.300 katastrofer. Dette er 3.100 flere enn i årene fra 1980 og til 1999.
- Dette beviser tydelig at i en verden der den globale temperaturen i 2019 var 1,1 grad høyere enn den førindustrielle tidsalderen, blir følgene stadig hyppigere ekstremvær, konkluderer studien.
Rammeverkene er på plass
Tirsdagens kriserapport kommer også med noen klare oppfordringer. Særlig etterlyser den mer investeringer i bærekraftig teknologi som gjør at samfunnene kan tilpasse seg klimaforandringene på lang sikt. I tillegg må verdenssamfunnet gjøre mer for å beskytte de fattigste og mest sårbare gruppene, som ofte er hardest rammet av naturkatastrofer.
Og mange av rammeverkene som trengs for effektiv handling, er ifølge rapporten allerede på plass. Den trekker særlig fram FNs 17 bærekraftmål, Parisavtalen og FNs klimakonvensjon (UNFCCC), samt det globale Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging.
- Klimakrisen er en større utfordring for menneskeheten enn koronaviruset. Det er en krise som bokstavelig talt truer vår evne til å overleve i det lange løp, konkluderer rapporten.
