Klimaendringer og migrasjon – hva er forskningsspørsmålene?

Planeten vi bebor og har vært avhengige av i 3 millioner år er i den antropocene tidsalder, og den blir varmere. Klimaet endrer seg på måter vi kan se, og forstå. Mer ekstremvær gir flom og erosjon, hyppigere tørke, flere skogbranner, økende havnivå. Ekstremværhendelser kan drive mennesker på flukt. Men, klimakrisen handler også om endringer som er vanskeligere å se, men desto viktigere å forstå bedre. Endringene påvirker naturen, tilgang til ferskvann og mat, det påvirker helsen vår og fører nye sykdommer og pandemier vår vei. Ikke minst fører summen av klimaendringer på kloden til at det noen steder blir vanskeligere, andre steder umulig, å leve.

Trenger å forstå sammenhengene

I regjeringens nylig fremlagte klimaplan står det at klimaendringene kan bidra til å skape og forsterke konflikter i verden, gjennom knappere tilgang på naturressurser som vann, mat og jord. Perspektivmeldingen som kom tidligere i år understreker at klimaendringene kan “forsterke et allerede høyt migrasjonspress og skape konflikter om land og ressurser internasjonalt.” Også Norads nye strategi som nylig ble lansert understreker sammenhengene mellom nedbygging av natur, klimaendringer og økt migrasjon i fremtiden.

Det er i dag flere mennesker på flukt i verden enn noensinne. Over 80 millioner mennesker, nesten 1 1 prosent av verdens befolkning, var flyktninger ved utgangen av 2019. Det kan høres mye ut. Men, hvis de verste klimascenariene slår til, vil dette tallet raskt se lite ut. Forskere mener at opptil en milliard mennesker kan drives på flukt for hver grad kloden blir varmere. Dette er endringer og sammenhenger vi trenger å forstå langt bedre.

To store forskningsfelt

Både innenfor klima og migrasjon har Norge solide forskningsmiljøer som bidrar til den internasjonale kunnskapsutviklingen. Innenfor begge feltene snakker man om vippepunkter, endringer som bikker over i en selvforsterkende syklus som ikke lenger er mulig å reversere. For klimaendringene handler det om vippepunkter i naturen. Når vil endringene i regnsyklusen i Amazonas, blekede korallrev, havstrømmene, eller smeltende is i polområdene få et momentum der de akselererer og er uopprettelige? Det er stor usikkerhet om hvor slike vippepunkter kan ligge, men FNs klimapanel antyder at enkelte vippepunkter kan ligge mellom 1,5 og 2 graders oppvarming[1]. For migrasjonsforskningen handler det om sosiale vippepunkter. Hvordan virker klimaendringer på kamp om ressurser, og hvordan bidrar endringer i menneskers livsvilkår til å drive folk bort fra stedet der de bor?

Felles for de to forskningsfeltene er at de også er gjenstand for politiske dragkamper, og dragkamper om regnemåter, årsakssammenhenger, definisjoner og termer. På samfunnsområder som er kontroversielle og noen ganger polariserende, er det ekstra viktig at vi investerer i forskningsbasert kunnskap som grunnlag for beslutninger. Og det er mange forskbare spørsmål i disse feltene som kan gi oss nyttig kunnskap å forme felles løsninger ut fra.

Hva slags forskning?

Forskning om klimaendringer og migrasjon er felt med behov for utvikling av kunnskap som kan belyse og bidra til å løse utfordringene vi står overfor. Nyere amerikansk forskning viser at så mye som 19 prosent av verdens landområder kan bli ubeboelige for mennesker innen 2070. Det kan ramme opptil 3 milliarder mennesker. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har forsket på hvordan klimaendringene kan påvirke norske interesser, og trekker blant annet frem at klimaflyktninger fra Afrika og Midtøsten blir en trussel mot stabilitet i Europa. Hvordan kan alt dette påvirke Europa og Norge? Hvilke mekanismer bør verdenssamfunnet ha på plass for å håndtere så store endringer? Og hvordan kan vi best samarbeide om å begrense, og å tilpasse oss de endringene som kommer?

Disse spørsmålene krever ny kunnskap som er både tverrfaglig og transdisiplinær. Tverrfaglig forskning involverer forskere som representerer to eller flere fag og hjelper oss å innhente ny kunnskap som ikke ville vært mulig å oppnå uten det tverrfaglige samarbeidet. Transdisiplinær forskning inkluderer i tillegg deltakere fra utenfor akademia, partnere som offentlig sektor, næringslivet eller sivilsamfunnet. Deres kunnskap kan være avgjørende for å forstå hvordan klimaendringene og tap av natur påvirker de mest sårbare områdene og menneskene som bor der.

Norge bidrar til globalt forskningssamarbeid

Globale utfordringer krever globalt samarbeid for å fremskaffe relevant kunnskap og nye løsninger på felles problemer. Det siste årets samarbeid rundt vaksineutvikling viser med all tydelighet hvor fruktbart det kan være når forskere samarbeider på tvers av landegrensene. Og mye god forskning skjer allerede. EUs rammeprogrammer for forskning, hvor Norge deltar, finansierer mye forskning om migrasjon, og om miljø- og klimaendringer, i stor grad gjennom transdisiplinære prosjekter.

Det er også betydelig internasjonalt samarbeid utenfor EU på området. Belmont Forum er en organisasjon for samarbeid mellom forskningsfinansierende institusjoner om globale bærekraftutfordringer, der Norge deltar, og som bare finansierer transdisiplinære prosjekter. Nylig ble det holdt et seminar med 150 migrasjonsforskere fra alle verdensdeler i regi av Belmont Forum, for å utarbeide en ny felles satsing på klimaendringer og migrasjon. Norge deltar, og Forskningsrådet jobber nå for å skape en attraktiv arena hvor norske klima- og migrasjonsforskere kan søke om å delta i prosjekter.

Vi trenger ny kunnskap for å møte de store samfunnsutfordringene vi står midt oppi, og vi trenger nye løsninger for å omstille oss til et klima i endring. Forskningsrådet bidrar med finansiering og tilrettelegging for å sikre at kunnskapen blir nyttig og relevant, både for norske utfordringer og for Norges evne til å hjelpe de som rammes hardest av et klima i endring.

[1] IPCC Spesialrapport om halvannengrads oppvarming (2018).