Nytt initiativ mobiliserer én milliard dollar for regnskogen
Store internasjonale selskaper bidrar med mye penger i et nytt initiativ som skal sikre minst én milliard dollar til vern av tropisk regnskog. Initiativet vil kanalisere store ressurser til tropiske land som kan dokumentere at de har redusert avskogingen.
- Vi trenger verdens tropiske skoger i kampen mot klimaforandringer og for å bremse ødeleggelse av natur, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.
Det nye initiativet, som har fått navnet LEAF Coalition, ble presentert på et digital klimatoppmøte innkalt av USAs president Joe Biden i dag. Norge har spilt en sentral rolle i etableringen av koalisjonen, sammen med USA og Storbritannia.
LEAF står for the Lowering Emissions by Accelerating Forest Finance Coalition.
Ni internasjonale storselskaper, blant dem Airbnb, Amazon, Unilever og Nestlé, har forpliktet seg til å delta. De neste fem årene skal det mobiliseres minst én milliard dollar i et samarbeid mellom privat kapital og offentlig bistand.
Det er ikke offentliggjort hvor mye Norge skal bidra med. Minst 50 prosent av pengene skal komme fra privat sektor.
USAs klimautsending John Kerry sier i en pressemelding at initiativet er et «banebrytende eksempel» på hva som trengs for å løse klimakrisen og komme fram til globalt nullutslipp innen 2050. Storbritannias statsminister Boris Johnson sier at britene er stolte over å være med på initiativet.
Kan bety slutt på norsk ørkenvandring
Norge etablerte i 2008 det norske klima- og skoginitiativet der målet har vært å bidra til å verne tropisk regnskog. Et av virkemidlene har vært å belønne land økonomisk for redusert avskoging. Målet har hele tiden vært å få med flere land til å bidra økonomisk, men ofte har Norge blitt stående ganske alene.
Initiativet som nå er lansert kan utgjøre et gjennombrudd, og innebære at den norske ørkenvandringen i regnskogen er slutt. Det kan være et første steg mot mobilisering av mye mer penger enn Norge kan på egenhånd.
Det har stor politisk betydning at USA og Storbritannia er aktive partnere og at initativet hylles av USAs klimautsending John Kerry, som ser ut til å få en svært viktig rolle i president Bidens team, og britenes statsminister Boris Johnson. Det er Storbritannia som er vertskap for klimatoppmøtet i Skottland i november.
Siden privat kapital utgjør et vesentlig element, vil framtidige pengestrømmer være mindre avhengig av hvor mye penger rike land er villig til å sette av på sine offentlige budsjetter til globale klimatiltak fra år til år.
I pressemeldingen sier statsminister Erna Solberg at det nye initiativet er historisk.
- For første gang går selskaper og land sammen om å sikre storskala finansiering til tropiske skogland som vil bevare sine skoger. Dette hever dessuten internasjonale klimaambisjoner. Både ved at selskapene forplikter seg til store kutt i egne utslipp, og ved at de støtter tropiske skoglands arbeid med å oppnå sine klimaforpliktelser, sier hun.
Skal betale for CO2
Kjernen i LEAF-initiativet er at private selskaper kan kompensere for sine utslipp av klimagasser ved å betale regnskogland for framtidig redusert avskoging. De skal betale en fast pris per tonn CO2. Regnskoglandene kan bruke inntektene til bærekraftig økonomisk utvikling.
Prisen er satt til 10 dollar per tonn.
Et regnskogland som kan melde inn forventede utslippskutt kan «selge» verdien av disse til et sett av ulikere kjøpere som til sammen dekker opp den samlede karbonverdien. Regnskogland kan legge inn den forventede reduksjonen av utslipp som en del av sine nasjonalt fastsatte bidrag til Parisavtalen.
Initiativet kan bety at det blir mye mer attraktivt for land med mye regnskog å gjøre tiltak for å redusere avskoging.
Kan sette en høy standard
LEAF-koalisjonen kan dessuten sette en standard for hvordan private selskaper som vil betale for å redusere sine klimafotavtrykk skal gå fram når det gjelder kjøp av klimakvoter i tropiske land.
- En viktig side ved dette er at det er skalerbart, sier spesialrådgiver Per Fredrik Pharo i Klima- og miljødepartementet.
Pharo, som er en av to ledere for det norske klima- og skoginitiativet, sier at initiativtagerne føler seg trygge på minst én milliard dollar vil komme inn. Nye selskaper kan slutte seg til innen utgangen av 2021 og øke volumet på pengestrømmen.
Initiativet retter seg særlig mot selskaper som ønsker å forbedre sin miljøprofil utover det de er pålagt av egne myndigheter.
Private selskapers kjøp av klimakvoter gjennom kompensasjon for egne utslipp, eller såkalt «offsetting», har vært et uavklart spørsmål foran klimatoppmøtet i Glasgow i november. Den nye initiativet kan bidra til å avklare dette.
LEAF-initiativet skal ikke gjøre det mulig for selskapene å kjøpe seg fri fra pålagte utslippskutt i de landene der de har virksomhet. Det vil bety at pengene som overføres til tropiske skogland kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, andre klimatiltak.
Har vært kritisert
Det har lenge vært reist omfattende kritikk, blant annet fra miljøvernhold, av ulike forretningsmodeller som er basert på at selskaper i vestlige land kjøper seg klimakompensasjon for egne utslipp gjennom tiltak for å verne tropisk skog. Det nye LEAF-initiativet inneholder flere mekanismer som vil gjøre det mindre utsatt for kritikk.
Både selskapene og landene vil være underlagt strenge kvalitetskrav. Redusert avskoging skal dokumenteres i ettertid etter en internasjonal standard.
Utslippsreduksjon knyttes til skoglandenes egne planer, og ikke til isolerte prosjekter i naturparker eller verneområder uten nasjonal forankring.
- Vi ønsker å skape et høykvalitetsmarked. En viktig del av motivasjonen er å få mer disiplin inn i markedene, sier Pharo.
Det skal ikke være mulig å kjøpe og selge karbonrettigheter med gevinst. Det vil være mulig å overføre rettigheter én gang, men dette skal ikke være omsettelig på samme måte som ordinære karbonkvoter. Om et selskap overfører en rettighet til et annet, og får en høyere pris, skal verdiøkningen tilfalle regnskoglandet.
- Vi ønsker ikke å bidra til spekulative aktører, sier Pharo.
Regnskogland skal kunne få kompensasjon for både redusert avskoging og for gjenreising av skog.
Artikkelen er utvidet kl. 17.45, 22.04.2021.