Norsk bistand overskygges av oljefondets investeringer

Onsdag 20. mai slapp Norad sin rapport om norsk bistand for 2019. Den gir tall på hva norske bistandspenger ble brukt på i fjor. Totalt ga Norge 37,8 milliarder i bistand i 2019. Dét tilsvarer 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekten vår.

Samtidig har vi et oljefond med over 10.000 milliarder kroner. Pengene investeres i utenlandske selskaper, både for å få avkastning og for å hente penger hjem til Norge.

Vi gir penger med den ene hånden og tar med den andre ved å bidra til ødeleggelse av natur og klimaendringer som rammer de fattigste hardest. Det er på tide at oljefondet brukes som verktøy for bærekraftig utvikling i utviklingsland.

Den ene hånden gir, den andre tar

Oljefondet investerer penger fra norsk oljevirksomhet i over 9000 selskaper rundt i verden. Formålet med disse investeringene er å spare mye av dagens oljeinntekter slik at det gagner det norske folk etter at vi er ferdig med oljeproduksjon i Norge.

Målet er økte inntekter til Norge. Problemet er ikke nødvendigvis å investere, men at det tas ut profitt og fortjeneste fra land som kunne trengt å bruke disse pengene på prosjekter som kommer befolkningen til gode.

Oljefondet har investert 4.6 milliarder kroner i Colombia. Pengene har blant annet blitt investert i det colombianske oljeselskapet Ecopetrol.

Det selskapet har ved flere anledninger vært i konflikter med colombianske lokalbefolkninger, og har blitt anklaget for brudd på menneskerettighetene.

Samtidig mottok Colombia 249 millioner kroner i bistand fra Norad i 2019. Kun tre land mottok mer penger fra norsk bistand i fjor. På den måten gir vi penger med den ene hånden og tar ut fortjeneste og profitt med den andre på bekostning av mennesker og miljø.

Norsk politikk må bli mer samstemt

Et annet eksempel på den samme trenden er i forbindelse med Norges regnskogsatsing, som i noen år har vært Norges største bistandspost. Spesielt har mye gått til bevaring av regnskog i Brasil.

- Det viktigste vi kan gjøre for mennesker, er å stoppe klimaendringene, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under «Tall som teller - presentasjonen av bistandsstatistikken 2019». Han påpekte også at de tropiske skogene er sentrale i dette arbeidet.

Hvorfor lar vi da oljefondet investere i en rekke selskaper som bidrar til klimaendringer og avskoging? Amerikanske Blackstone har eierandeler i brasilianske selskaper som bygger ut infrastruktur som gir økt tilgang til Amazonas, og som dermed legger til rette for avskoging.

Oljefondet har investert 472 millioner i Blackstone. I tillegg investerer oljefondet i selskaper som Chevron, Exxon, Petrobras og Conoco Phillips. Også disse selskapene driver med oljevirksomhet i blant annet Brasil.

Hva er egentlig Norges agenda, i og med at vi både bistår land med penger med den ene hånda og tar ut profitt fra samme land med den andre? I og med at vi bruker en stor andel av bistandsbudsjettet over flere år på å bevare regnskogen, samtidig som vi investerer i selskap som ikke tar hensyn til klima og miljø, og som bidrar til avskoging?

For å kunne dra i samme retning, må Norge se hvordan ulike deler av politikken henger sammen og påvirker hverandre. Med andre ord, vi trenger en mer samstemt politikk, og vi må anse oljefondet som det politisk verktøyet det er.