Organisasjoner fra 55 land søker om norsk klima- og skogstøtte
Prosjekter for å støtte urfolk, lokalsamfunn og miljøforkjempere går igjen i bunken på 358 søknader som Norad nå behandler. 2,25 milliarder kroner klima- og skogmidler er satt av til sivilsamfunnsorganisasjoner de neste fem årene.
Brasil er det landet som har sendt flest søknader, etterfulgt av Indonesia. USA er også godt representert.
Bunken inneholder 73 søknader fra organisasjoner som jobber for å bevare regnskogen i brasiliansk Amazonas. Tidligere i år oppfordret Norad sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden, og spesielt skogland, ble oppfordret til å søke.
- Det store antallet søknader fra sivilt samfunn i Brasil er et tydelig tegn på at behovet for styrking av deres rolle er kritisk nå. Brasil viste svært gode resultater med redusert avskoging i en periode mellom 2004 og 2012, men de siste årene har denne trenden snudd fullstendig, sier Norads Kristine Storholt i en pressemelding.
Storholt er underdirektør i Norads avdeling for sivilt samfunn og privat sektor. Hun leder seksjonen for naturressursforvaltning og kapitalstrømmer, som nå jobber seg gjennom den store mengden søknader.
- De nasjonale målene i Brasil er langt fra å nås, og urfolks rettigheter og lokalsamfunns levekår er spesielt utsatt for økt press. Resultatet er økt fattigdom og sårbarhet for covid-19 og andre sjokk som påvirker både økonomien og helsesituasjonen, sier Storholt.
Innovative prosjekter
51 av søknadene har fokus på å bidra til avskogingsfrie verdikjeder og finansmarkeder. 25 handler om overvåking og bekjempelse av skogkriminalitet. Og 48 handler om global og nasjonal konsensus og samarbeid for å bevare regnskog. 34 søkere har definert seg selv inn i kategorien «banebrytende ideer», nye og innovative prosjekter og metoder for å redusere avskoging.
- Denne åpne kategorien er ny, og vi forventer ikke en «silver bullet» i denne søknadsbunken. Men dette er ment som et incentiv til å komme med nye løsninger, ny teknologi eller nye samarbeidsformer, som lar seg replisere og oppskalere for økt måloppnåelse, sier Kristine Storholt.
