Norsk dobbeltmoral svekker vår troverdighet som humanitær stormakt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Hector Ulloa

Leder i SAIH

Det har gått mer enn 500 dager siden Høyesterett slo fast at både Storheia og Roan vindkraftverk i Trøndelag fylke er satt opp i strid med urfolks rettigheter, og mer spesifikt krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.

I protest har samiske aktivister og miljøvernere den siste uka okkupert inngangen til en rekke departementer i Akersgata i Oslo, med krav om at vindturbinene på Fosen rives og at området tilbakeføres til den samiske befolkningen.

Viktig alliert i kampen for urfolks rettigheter

I flere tiår har Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) støttet organisasjoner for urfolk, afro-etterkommere og etniske minoriteter i land som er blitt kolonisert og systematisk undertrykt. Vårt arbeid for å beskytte og styrke urfolks rettigheter i land som Myanmar, Nicaragua og Colombia hadde ikke vært mulig uten støtte fra den norske staten.

Nå kommer det solidaritetshilsninger fra urfolksorganisasjoner vi samarbeider med i Bolivia og Colombia. De kjenner seg igjen i Fosen-demonstrantenes krav.

Norge ratifiserte, som første land, ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter i 1990, og vedtok FNs erklæring om urfolks rettigheter i 2007. Samenes rett til kulturutøvelse er tatt inn i den norske grunnloven, Norge har sluttet seg til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og i 2015 vedtok vi en nasjonal handlingsplan for å operasjonalisere disse. I 2022 ble en ny lov om virksomheters åpenhet vedtatt, som sikrer bedrifters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Et foregangsland i spagat

Samenes rettighetssituasjon her hjemme omtales som både unik og progressiv, og internasjonalt blir Norge sett på som et foregangsland når det gjelder å respektere urfolks rettigheter. Dette mener vi gir Norge et spesielt ansvar for å hindre norsk virksomhet som truer urfolks rettigheter, både innenfor og utenfor landets grenser.

Allerede i 2016 publiserte FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter en rapport som belyser samenes kamp mot landran (eng: land grabbing) i Sápmi, og advarte om risikoen ved utviklingsprosjekter i samiske områder og hvordan dette kunne eller ville krenke samiske rettigheter.

Spesialrapportøren anbefalte at Norge styrket retten til selvbestemmelse og reell innflytelse, og åpnet for beslutningsinnflytelse for den samiske befolkningen.

I dag, syv år senere, ser vi at de samiske ungdommene okkuperer departementenes kontorer fordi den samme staten setter deres fremtid og kultur på spill.

Lytt til verdens urfolk!

Det er anslått at minst én tredjedel av jordens landareal tilhører urfolk. I de områdene inngår 80 prosent av klodens gjenværende biologiske mangfold av skog. Dette er grunnen til at urfolk gjentatte ganger blir hedret av det internasjonale samfunnet for sin viktige rolle i bærekraftig utvikling, klimatilpasning og skogbevaring. Men det er også derfor kampen om land er kjernen i kampen for å overleve.

Urfolk og etniske grupper er truet av stater, så vel som nasjonale og multinasjonale selskaper, som ønsker å hente ut naturressurser fra deres territorier. Flere av SAIH sine partnere sier at det er investeringer i utvinnings- og landbruksnæringer som truer rettighetene til urfolk og afro-etterkommere i størst grad. I mange tilfeller gjelder dette retten til å kunne være med på å bestemme hva som skal skje med egne territorier, landområder og naturressurser.

Mange av SAIHs partnere representerer mennesker som holdes utenfor de ordinære utdanningssystemene, og får samtidig ikke utvikle egne. Deres unike kunnskap om naturen og hvordan man kan sameksistere med den, er blitt usynliggjort. Kunnskapssystemene deres er historisk blitt delegitimert, og mer enn halvparten av verdens urfolksspråk står nå i fare for å bli utryddet.

Nå er det på høy tid at urfolks kunnskap lyttes til og tas i bruk.

Norge står midt i en energikrise, og de høye strømprisene er vanskelig å håndtere for mange husholdninger. Norge må trappe opp tempoet i den grønne omstillingen dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Men vi kan ikke tillate at dette skjer på bekostning av folks menneskerettigheter.

Koloniseringen av Sápmi kan ikke fortsette under parolen om en «grønn overgang». La fjellet leve! Riv vindturbinene nå.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.