Statsminister Erna Solberg og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (i bakgrunnen) under presentasjon av det nye Klimainvesteringsfondet i dag. Foto: Marit Hommedal / NTB

Setter av 10 milliarder til nytt fond for klimainvesteringer

Regjeringen vil sette inn 10 milliarder kroner i et nytt fond for klimainvesteringer i utviklingsland. Fondet kan få en innretning som særlig er tilpasset mellominntektsland i Asia i sterk økonomisk vekst. Norfund skal forvalte fondet.

Publisert

- Klimainvesteringsfondet er et betydelig bidrag til å nå Parisavtalen og de globale bærekraftmålene, sier statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) lanserte først planene om et slikt fond i fjor høst. Nå legger regjeringen fram mer konkrete planer om størrelsen og innretning på fondet.

Planene om det nye fondet ble presentert i Bergen onsdag. Det skal særlig rette seg mot land med store utslipp fra kullkraftverk, og bidra til å utløse økte investeringer i fornybar energi i disse landene.

Det vil si at det særlig er mellominntektsland som vil nyte godt av investeringene. En rekke land i Asia trenger betydelige investeringer i sin energisektor for å bremse veksten i utslipp av klimagasser.

Peker på Asia og store behov

Statsminister Erna Solberg peker særlig på behovet i asiatiske land. Målet er at de norske offentlige pengene skal bidra til øke investeringsviljen fra private fond og investorer.

- For å lykkes i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, særlig i Asia, må vi få med annen kommersiell kapital. Min oppfordring til investorer er å gå sammen med Klimainvesteringsfondet når det er operativt, sier Solberg.

Regjeringen ønsker at det skal settes av 10 milliarder kroner over fem år. Det skal bygges opp med to milliarder kroner i året. Én milliard kroner skal hentes fra statsbudsjettet, og én milliard fra Norfund.

Det er ikke opplyst om pengene som skal er foreslått hentet fra statsbudsjettet vil komme fra det ordinære bistandsbudsjettet, eller om det vil bli foreslått tilleggsbevilgninger.

Ser mot klimatoppmøtet i Glasgow

Kullkraft står i dag for 30 prosent av verdens klimagassutslipp, og 90 prosent av nye kullkraftverk planlegges i utviklingsland, ifølge miljøstiftelsen Zero.

Internasjonal klimafinansiering er en av hovedsatsingene for FN og klimatoppmøtet i Glasgow i november.

- Dette er noe av det viktigste Norge kan gjøre for klimaet i tillegg til å redusere egne utslipp, sier konstituert daglig leder Dagfrid Forberg i Zero til NTB.

- For å fremskynde overgangen til ren energi i disse markedene har det stor betydning at land som Norge går inn med investeringskapital og risikoavlastning, sier Forberg.

Land som Vietnam, Bangladesh, Indonesia og India som eksempler på land som har mye kullkraft, ifølge Forberg.

Ulstein: En milepæl for bistand

- Det at vi nå etablerer Klimainvesteringsfondet er en milepæl i norsk bistandshistorie. Dette er en del av framtidas løsning på de store utfordringene som rammer verdens fattige. Vi vet at selv om vi gir én prosent til bistand, vil aldri verdens bistandsmidler løse globale utfordringer som klimautfordringene, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i en pressemelding.

Han mener det nye fondet vil være en vinn-vinn-løsning for klimaet og tilgangen på fornybar energi i utviklingsland.

Håpet er at fondet på sikt skal utløse private investeringer, og regjeringen mener at fondet totalt kan bidra til nye investeringer på 100 milliarder kroner i fornybar energi.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier i den samme pressemeldingen at Norge med det nye fondet vil få et nytt verktøy for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp i utviklingsland. Han peker på at økt tilgang på kapital til investering i fornybar energi er viktig for å nå globale klimamål.

Norfund får milliard-ansvaret

Regjeringen vil legge ansvaret for det nye milliardfondet til Norfund. Det er Norfund godt fornøyd med.

- Det er en tillitserklæring at regjeringen gir Norfund i ansvar å forvalte detnye Klimainvesteringsfondet, sier Norfunds administrerende direktør Tellef Thorleifsson i en pressemelding.

Han sier at Norfunds energiinvesteringer de siste 20 årene har vært rettet mot å bekjempe fattigdom, men at investeringene samtidig har gitt effektive bidrag i å unngå utslipp av klimagasser.

- Nå får vi et nytt, tydelig mandat til å satse sterkere i de markedene der klimaeffekten vil være størst, ser Thorleifsson.

Norfund har i dag en målsetting om at en tredel av investeringene skal gå til minst utviklede land (MUL-land). Det er ennå ikke utformet noe mandat for det nye fondet, som kan kommet i form av et tilleggsmandat til Norfund. Investeringsstrategien er heller ikke utformet.

Artikkelen erstatter en NTB-artikkel om samme tema publisert 07.07.2021

Powered by Labrador CMS