Livsfarlig miljøkamp blant sommerfugler og narkokarteller

Millioner av sommerfugler fyller luften under den klarblå himmelen. De flyr i alle retninger, som fjær etter en putekrig. Og alle er helt like. Vingene er oransje med svartbrunt mønster, kroppene store som bladene på rosebusken like bortenfor.

Midt blant alle sommerfuglene står tjueto år gamle Homero Gómez og ser utover rekker av små grantrær i skogbrynet. Han forteller at det var faren hans som plantet dem der.

– Sommerfuglene liker disse edelgranene, de sover på greinene. De presser seg sammen på hver eneste grein for å holde varmen. Noen ganger kan en grein til og med knekke under vekten av dem, forteller han.

Vi befinner oss i verdens største reservat for monarksommerfugler, som ligger tre tusen meter over havet i det sentrale Mexico. Om dagen skinner solen varmt, men om natten blir det kaldt. Homero Gómez virker uberørt av den tynne luften der han vandrer langs de bratte stiene. Han er oppvokst i disse vulkanske fjellene, hit monarksommerfuglene hvert år kommer fra Canada for å overvintre.

– Før trodde man monarksommerfuglene var sjelene til de døde, at de var våre avdøde slektninger og venner som kom på besøk, siden de bestandig kommer nøyaktig 2. november. I Mexico kalles 2. november «de dødes dag», den dagen vi minnes våre døde slektninger, forteller Gómez.

De siste tre årene har «de dødes dag» fått en annen betydning for Gómez. Tidligere pleide han å tilbringe dagen med å vente på monarksommerfuglenes ankomst og ta imot turister fra hele verden sammen med sin far. Nå er det blitt til en dag der han tenner lys og minnes faren.

– Mottok mange trusler

For i januar 2020 forsvant faren hans, som også het Homero Gómez, i nærheten av reservatet. To uker senere ble han funnet død i en grøft full av vann.

Dødsårsaken er blitt tema for spekulasjoner og teorier. Homero Gómez, faren, var en av landets mest kjente miljøaktivister, kjent som grunnlegger og senere beskytter av sommerfuglparken, som er unik i sitt slag i verden. Mange gikk derfor ut fra at han var blitt drept.

I Mexico blir nemlig flere miljøvernforkjempere drept enn noe annet sted i verden. I delstaten Michoacán, hvor sommerfuglparken ligger, er det spesielt farlig å kjempe for naturvern. Bartrærne som vokser i fjellskrentene, er verdt mange penger. I skogene gjemmer noen av verdens farligste narkokarteller seg. Kartellene sper på inntektene ved hjelp av tømmersmugling og ulovlig avokadodyrking på jord som de har tatt. De hogger ned skogen ved å true landeierne, aktivister, politikere og tjenestepersoner. Ifølge flere aktivister Panorama snakker med, samarbeider de dessuten med lokale makthavere.

Så da påtalemyndigheten en stund etter konstaterte at pappa Homero Gómez døde som følge av en ulykke, at han hadde falt og slått hodet, trodde ikke sønnen Homero Gómez på dem. Han mener «etterforskningen er farget av korrupsjon» og er overbevist om at faren døde som følge av kampen mot den ulovlig avskogingen i området.

– Det er takket være faren min at det fortsatt finnes trær i reservatet. Han organiserte skogsgarden, som fortsatt patruljerer her på nattestid for å holde de kriminelle grupperingene unna. Men for det mottok han mange trusler. Det var ikke ofte han snakket om det, men noen ganger kunne jeg se at han var urolig for noe, forteller Gómez.

Forsvarer seg selv

I fjor ble monarksommerfuglen satt på Verdens naturvernunions liste over utrydningstruede arter. Siden 1990-tallet har bestanden sunket med 85 prosent som følge av en rekke faktorer, blant annet forurensning og klimaendringer. Nå utgjør avskogingen i Mexico en ytterligere fare for sommerfuglens eksistens.

Vi kjører langs en svingete fjellvei til en annen del av Michoacán. Der ligger lokalsamfunnet Crescencio Morales. En gang var de omkringliggende skogene fulle av monarksommerfugler. Rundt årtusenskiftet, etter mange år med ulovlig felling av skogen, forsvant de siste sommerfuglkoloniene fra området.

– Da innså vi at det er bedre å ha en levende skog enn å ha penger. Derfor organiserte vi oss og lyktes i å tvinge de kriminelle som sto for avskogingen, vekk. Deretter begynte vi å plante trærne på nytt.

Det forteller Erasmo Álvarez Castillo, som er Crescencio Morales’ talsperson og tidligere leder. Han sier at for å bevare naturen har innbyggerne måttet kjempe mot alt og alle: narkokarteller, næringstopper og korrupte politikere.

Mens vi går på skogstien, advarer han mot å gå ut på fjellskrentene, for da kan kartellmedlemmene få øye på oss. Han peker ned mot bakkene på begge sider.

– På den siden ligger Jalisco-kartellets krypskyttere på vakt. Og på den andre siden ligger rivalene deres. Familia Michoacana, heter de. Forleden natt så jeg lommelyktene deres lyse i mørket da jeg var ute her og patruljerte.

Han forteller at det er tre år siden, omtrent samtidig som Homero Gómez døde, at disse rivaliserende gruppene etablerte seg i området. Innbyggerne i Crescencio Morales ba både politiet og militæret om beskyttelse mot kartellenes avskoging og truslene mot dem. Men ingen ville lytte, sier han.

– Så vi bestemte oss for å forsvare oss selv. Nå vet kartellene at de ikke kan komme hit, sier han og trommer på automatvåpenet sitt.

Turistattraksjon

Alle familiene i Crescencio Morales bidro med minst ett familiemedlem til deres egenopprettede, væpnede skogsgarde. I begynnelsen ble den fordømt av lokalpolitikere og kalt en «ulovlig væpnet gruppe». Da la de om strategien. Lokalbefolkningen, som består av urfolket mazahua, gikk til politikerne for å kreve urfolkenes rett til selvstyre. Dette er en rett som står skrevet i Mexicos grunnlov.

Med det som utgangspunkt forvandlet de skogsgarden til en lovlig sivilvaktgruppe, som har fått trening av politiet og mottar statlig lønn til vaktene. På starten av året ble garden den første av sitt slag til å få offisiell status i Mexico, tilsvarende det lokale politiet. Lokale myndigheter kaller dem nå «et godt eksempel for resten av landet».

Innsatsen har gitt resultater. På under knapt to årtier har innbyggerne i Crescencio Morales plantet over en halv million trær. Siden i fjor har de også drevet et prosjekt der skoleelever skal dyrke fram 54 000 furuskudd som senere skal plantes ut i skogen.

Sommerfuglene har kommet tilbake til to av sine gamle habitater i området rundt Crescencio Morales. I den nyplantede skogen vi rusler i, ser vi spor av døde sommerfugler hvis avkom av migrert tilbake til Canada. Erasmo Álvarez Castillo forklarer at dette er det tredje habitatet som langsomt fylles med sommerfugler igjen.

– Når flere kommer tilbake, planlegger vi å gjøre om området her til turistattraksjon, med utsiktsposter og hytter for overnatting, sier han.

Samtidig forbereder Homero Gómez seg på å overta farens lederrolle. Han har opprettet en stiftelse i farens navn, Fundación Homero Gómez, som skal vie seg til å plante ny skog i nærområdet.

– Pappa sa alltid at jeg ikke skulle være redd. Hvis vi ikke er redde, kan vi gjøre mye, som å bevare naturen vår, sier han.