Norsk klimafinansiering lå på 15,5 milliarder kroner i 2022

– Jeg er veldig glad for at klimabistanden vår bidrar til å utløse så store investeringer fra andre. Skal vi ha en sjanse til å nå klimamålet om å holde temperaturøkningen til 1,5 grad, må vi mobilisere investeringer fra privat sektor. Disse tallene viser at vår bistand leverer på dette, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) i en pressemelding.

Tvinnereim deltar på det afrikanske klimatoppmøtet i Kenyas hovedstad Nairobi. Den afrikanske union (AU) er blant arrangørene.

En stor del av økningen i norsk klimafinansiering i 2022 kom gjennom Norfunds mobilisering av privat kapital. Privat kapital ble også hentet fra Klimainvesteringsfondet hvor mer enn 5,6 millioner kroner ble mobilisert.

Fornybar energi

Målet med Klimainvesteringsfondet er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland.

Norge forpliktet seg på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 til å doble klimafinansieringen fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner årlig innen utgangen av 2026.

– Tallene fra 2022 understreker viktigheten av samarbeidet mellom det private og det offentlige for at utviklingsland skal kunne bli med på innovasjonen og framskrittene som nå skjer i energisektoren, og ikke blir sittende igjen med en utdatert og kostbar fossil energisektor, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

– Umusikalsk

– Når verden koker og stadig flere forlater sine hjem fordi ekstremværet gjør det ulevelig, er det ikke tiden for å lene seg tilbake i godstolen og klappe seg selv på skulderen, skriver stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV) i en epost til NTB.

Hun understreker at den største økningen i klimafinansieringen er privat kapital, og ikke penger fra statsbudsjettet.

– Det er umusikalsk av regjeringen å skryte av norsk klimafinansiering i Afrika, kontinentet som sliter mest med fattigdom og klimaendringer, i en tid hvor Norge tjener store penger på høye gass- og oljepriser.

«Utrolig puslete mål»

Også tidligere utviklingsminister og utenrikspolitisk talsperson i KrF, Dag-Inge Ulstein, mener regjeringens tall ikke er så imponerende som det høres ut til.

Ulstein mener dette viser to ting: at mobiliseringen av privat kapital er ekstremt viktig, men også «hvor utrolig puslete regjeringens mål på klimafinansiering var når de når dette hele fire år før fristen», skriver han i en e-post til Panorama.

– Det er ingen som blir imponert av å sette lave mål for så å feire storslått når man når de tidlig. Dette blir som at Jonas Gahr Støre setter seg et mål om å løpe fem km på tre timer, for så å juble høylytt når han klarer det på under halvparten av tiden. Norge kan mye bedre enn dette, mener Ulstein, som legger til:

– Dette viser at vi må øke klimafinansiering mye mye mer! Hvis regjeringen virkelig vil være ambisiøse her, bør de i det minste tredoble støtten til Klimainvesteringsfondet. 

Forventer oppskalering

– Dette viser to ting. Klimafinansiering og Klimainvesteringsfondet gir mye for pengene, og regjeringens ambisjoner er altfor lave. Før klimatoppmøtet i desember venter vi at regjeringen skalerer opp innsatsen og investerer betydelig mer gjennom fondet, sier ZERO-leder Sigrun Gjerløw Aasland i en epost til NTB.

– Dette er et viktig signal å komme med til FNs klimaforhandlinger senere i år. Likevel viser det at regjeringens mål om å doble klimafinansieringen innen 2026 var alt for puslete, sier seniorrådgiver Håkon Grindheim i Kirkens Nødhjelp.

Han mener regjeringen nå må øke dette målet betraktelig for de kommende årene.