En demonstrant utkledd som Storbritannias statsminister Boris Johnson ga klart uttrykk for hva han mente utenfor FNs klimatoppmøte i Glasgow. Foto: AP / NTB

FN-sjef: Verden fortsatt på randen av katastrofe etter COP26

Publisert
Lørdag kveld ble verdens ledere enige om en slutterklæring i Glasgow, etter intens tautrekking der India helt på tampen krevde å få endre et avsnitt om kullkraft.

Indias klima- og miljøminister Bhupender Yadav gikk ikke med på at all kullkraft uten fangst og lagring av CO2 må «fases ut», men krevde å endre dette til «fases ned».

Ettersom slutterklæringen krever full enighet, gikk de øvrige landene motvillig med på dette.

Slutterklæringen oppfordrer også å fase ut subsidieringen av fossil energi, og oppfordrer alle land til å skjerpe sine nasjonale klimamål innen utgangen av neste år. Håpet er at dette skal holde liv i Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

På randen

FNs generalsekretær António Guterres mener at det ble tatt viktige skritt i Glasgow, men at verden fortsatt står på randen av en klimakatastrofe.

- Dessverre var den kollektive politiske viljen ikke stor nok til å løse noen dype motsetninger. Vår skjøre planet henger i en tynn tråd. Vi står fortsatt og banker på døren til en klimakatastrofe, konstaterte han da møtet var over.

USAs klimautsending John Kerry medga også at det er «noen få problemer» med slutterklæringen, men konkluderte likevel med at det var «en bra avtale for verden».

Stort steg

Det samme mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som var lettet da slutterklæringen var vedtatt.

- Klimamøtet i Glasgow har tatt oss et stort steg i riktig retning. Verdens land er enige om at vi må forsterke innsatsen for å nå 1,5-gradersmålet. Vi trenger en enda raskere overgang til fornybar energi og teknologi for å bruke den på alle samfunnsområder, sa han.

Barth Eide var særlig fornøyd med at det i tillegg til slutterklæring ble oppnådd enighet om nye regler for handel med klimakvoter, der Norge sammen med Singapore spilte en viktig rolle under forhandlingene.

- Jeg må innrømme at det er fint å ha bidratt til det, konstaterte han.

Mye gjenstår

Storbritannias statsminister Boris Johnson, som var vert for klimatoppmøtet, understreker at mye arbeid gjenstår.

- Vi har nå den første internasjonale avtalen om å fase ned kull, og et veikart for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, sa han, men la til at mye arbeid gjenstår.

- Det er enormt mye mer å gjøre i årene framover, sa Johnson.

Det samme understreker EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som likevel mener at slutterklæringen fra Glasgow «gir oss tillit til at vi kan sørge for en trygg og blomstrende framtid for menneskeheten på denne planeten.

Fattige land skuffet

Andre er langt mindre fornøyde med utfallet fra klimatoppmøtet, blant dem mange utviklingsland som vil bli hardt rammet av klimaendringer og som hadde håpet på løfter om mer økonomisk støtte til tiltak for å motvirke ødeleggelser.

- Forskjellen mellom 1,5 og 2 grader er en dødsdom for oss, slo Maldivenes klima- og miljøminister Aminath Shauna fast.

- Resultatet av klimatoppmøtet i Glasgow er langt fra det verdens fattige land trenger for å stå imot klimakrisen, sier Utviklingsfondets leder Jan Thomas Odegard.

Utviklingsfondet skriver i en pressemelding at mange fattige land er skuffet over at rike land avviste deres krav om å etablere en støttemekanisme for å håndtere tap og skader på grunn av klimaendringene (Glasgow Loss and Damage Funding Facility).

- Det er skammelig at rike land som har skapt klimakrisa nekter å hjelpe fattige land som opplever klimaskader, sier Odegard.

- Dette svekker tilliten mellom fattige og rike land ytterligere.

- Doblingen av rike lands finansiering til klimatilpasning (adaptation) fra 2019 til 2025 er for lite fordi støttenivået i 2019 var lavt og de kostnadene for å stå imot klimaendringene øker raskt, sier lederen i Utviklingsfondet. Økningen vil heller ikke oppfylle målet i Paris-avtalen om at rike land skal støtte klimatilpasningstiltak like mye som til klimakutt.

- Sett i lys av rike lands løftebrudd om å bidra med 100 milliarder dollar årlig fra 2020 så fattige land kan kutte utslipp og forebygge mot klimaendringene, gir det nye tilpasningsløftet ingen garanti for økt støtte.

Johan Rockström, som er professor i miljøvitenskap og sjef for Potsdaminstituttet for klimaforskning i Berlin, har liten tro på at 1,5-gradersmålet vil bli nådd med slutterklæringen fra Glasgow som utgangspunkt.

- Den er et betydelig steg fram, men utilstrekkelig, sier han til TT.

Rockström tror at det går mot 1,8 til 1,9 graders oppvarming dersom alle til punkt og prikke følger opp det man har blitt enige om.

Delte meninger

Blant de ulike miljøorganisasjonene er det svært delte meninger etter klimatoppmøtet.

- Jeg er lettet og glad. Uten det som skjedde i dag, ville mye av Parisavtalen vært borte, sier Bellonas grunnlegger Frederic Hauge.

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen er ikke like fornøyd og beskriver slutterklæringen som svak.

- At vedtak fra et klimatoppmøte ikke nevner utfasing av fossil energi, er som å snakke om smittevern uten å nevne koronaviruset, sier han.

Musesteg

- Klimatoppmøtet innebærer dessverre bare musesteg i riktig retning når det vi trenger er sjumilssteg. 1,5-gradersmålet henger i en syltynn tråd, mener leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym.

- Det er åpenbart at noen av verdens ledere tror at de ikke lever på samme planet som resten av oss, sier Gabriela Bucher i Oxfam.

- Det virker som ingen mengde branner, stigende havnivåer eller tørke er nok til å få dem til fornuft så de stanser de økende utslippene som skjer på menneskehetens bekostning, sier hun.

Mislyktes

- Slutterklæringen innebærer at verdens ledere mislyktes i å fase ut fossile drivstoff, og at de rikeste landene ikke vil betale sin historiske klimagjeld, konstaterer Rachel Kennerley i Friends of the Earth.

WWF er glad for at detaljene rundt handel med klimakvoter endelig er på plass, men etterlyser større vilje til utslippskutt og bistand til klimatiltak i utviklingsland.

Bla, bla, bla

- Vi beveger oss litt i riktig retning, men det går altfor sakte, sier WWFs generalsekretær Karoline Andaur.

Klimaaktivisten Greta Thunberg oppsummerer klimatoppmøtet slik:

- Her er en kort oppsummering: Bla, bla, bla. Men det reelle arbeidet fortsetter utenfor disse salene, og vi kommer aldri til å gi opp, noensinne, skriver hun på Twitter.

Regnskogsfondet: Viktig at skogsatsing følges raskt opp

Klimaforhandlingene i Glasgow har skapt nytt momentum for bevaring av tropisk regnskog, mener Regnskogsfondet. For å lykkes, må løftene som er gitt omsettes til nasjonale klimamål og politikk, og urfolk og lokalsamfunn inviteres rundt bordet.

- Løftene er tydelige signal til myndigheter og næringsliv om at ødeleggelsen av regnskogen skal stanse. For det er ikke mulig å oppnå Paris-avtalens målsetninger uten å ta vare på regnskogen og det er avgjørende at det skjer raskt. Dette er en mulighet som forplikter til umiddelbar handling, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet i en pressemelding. (ba)

Powered by Labrador CMS