Treplanting er ikke en bløff

Treplanting er ikke en bløff

Av Ellen Aalerud og Ivar Jørgensen, avdeling for klima og miljø i Norad

Professor Tor A. Benjaminsen uttaler seg særs negativt til treplanting og skogbevaring mer generelt som et virkemiddel mot klimaendringene. Vi ønsker først å klargjøre at treplanting og gjenoppbygging av ødelagt skog er et virkemiddel i de fleste klimamodellene og klimapanelets rapporter. Det er for så vidt skremmende at det ikke er flere virkemidler i verktøykassa.

• Les innlegget: Bløffen om klimanøytralitet og treplanting

Samtidig vet vi at svært mye skog er i ferd med å forsvinne. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) estimerer at 4,2 millioner kvadratkilometer med skog har forsvunnet de siste 30 årene, et område større enn India. Umiddelbar stans av avskoging er nødvendig for å kunne oppnå stabilisering av klimaet på et levelig nivå. Skogbevaring er ikke bare viktig for å redusere klimagasser. Skogbevaring er nødvendig for å bevare biologisk mangfold og ivareta lokalsamfunns- og urfolks levekår. I tillegg viser stadig mer forskning at skog bidrar til å stabilisere klima og nedbørsmønstre både lokalt og regionalt. Se for eksempel forskning samlet i et arbeidsdokument av World Resources Insitute. Storskala avskoging gjør kontinentene varmere og tørrere. Skog er rett og slett essensielt for matproduksjon i framtiden. Det er overraskende at Benjaminsen kun fokuserer på de negative effektene fra skog som potensielle branner, arealkonflikter og trusler mot matsikkerheten.

Gode grunner for nyplanting

Tatt i betraktning omfanget på avskogingen de siste 30 årene samt skogens rolle i å stabilisere klima og binde karbon, er det gode grunner for å investere i gjenreising og nyplanting av skog. Mange rapporter advarer samtidig mot at skogplanting kan komme i konflikt med matsikkerhet, miljøhensyn og annen arealbruk, for eksempel Oxfam‘s rapport Tightening The Net.

Vi er enige med Benjaminsen i at det er mange risikomomenter i forbindelse med skogplanting. Fremmede treslag og monokulturer kan forringe økosystemer og biomangfold. Prosjekter kan være lite forankret hos lokale aktører. Konflikter om bruk av arealene kan føre til at sårbare grupper kommer dårligere ut. Skogplanting på det Afrikanske kontinentet kan også skje i områder med dårlig styresett der politikerne har andre prioriteter.

Balansere behov

Det er risiko forbundet med nesten all virksomhet. En viktig del, for eksempel av Norad sitt arbeid, er å identifisere risiko og bidra til å redusere den. Bonn Challenge og andre skogprosjekter er nasjonalt forankret og har svært god kunnskap om lokale forhold og om metoder for å redusere uheldige virkninger. Bonn Challenge fokuserer i Afrika, gjennom African Forest Landscape Restoration Initiative (AFR100), på å gjenoppbygge skog og plante trær i et landskapsperspektiv. Det er et mål å balansere lokale og globale behov og unngå å ødelegge naturlige økosystem.

Det er også gjort betydelig arbeid for å identifisere arealer som kan gjenplantes eller tilplantes med minst mulig konflikt. Mye av dette finnes i det globale Sør. Potensielle konflikter eller ulemper er etter vårt syn et dårlig argument for at skogplanting ikke skal brukes som virkemiddel for miljø- eller klimahensyn. Beslutninger om arealbruk må bygge på lokale politiske prosesser.

Klimanøytralitet ikke nok

Samtidig er vi enige i at skogplanting ikke kan brukes som en hvilepute. Vi er enig i argumentet om at bruk av treplanting for å kunne fortsette utslipp fra eksisterende industri bidrar lite til å løse klimaproblemet. Klimanøytralitet eller «netto null» ikke er nok for å løse klimakrisa.

Løsningen er imidlertid ikke å avslutte privat sektors deltakelse i treplanting, men å tvinge fram reelle reduksjoner i utslipp. The Lowering Emissions by Accelerating Forest finance (LEAF) Coalition prøver å løse problemet med «grønnvasking» ved at kun selskaper som har en troverdig plan for å kutte egne utslipp får være med i koalisjonen. Slik bør det også være med skogplanting. Det bør settes krav om egne kutt i tillegg til bidrag til gjenreising og nyplanting av skog. Innsatsen for skog har, når den blir gjort riktig, mulighet for betydelige gevinster for klimaet, lokalbefolkning og naturen. Det er svært viktig å få til et samarbeid med privat sektor om finansiering av dette, men det må gjøres basert på kunnskap om risikomomentene knyttet til skogplanting, og uten at det blir en sovepute for å fortsette med egne utslipp.