Klimakamp er kvinnekamp

Klimakrisen styrker allerede eksisterende kjønnsulikheter og rammer kvinner og jenter hardest. Likevel er det ofte kvinnene som mangler en plass ved forhandlingsbordet når klimabeslutninger skal tas, forteller Gro Lindstad, daglig leder i Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS).

Årets internasjonale kvinnedag skal belyse at klimakampen er en likestillingskamp, og anerkjenne det viktige arbeidet kvinner gjør for å sikre en bærekraftig fremtid for alle.

Kvinner rammes hardest

Klimaendringer rammer skjevt og bidrar til økt ulikhet, ifølge Lindstad, som selv har jobbet med ulike kjønnsperspektiv i klima- og miljøspørsmålet de siste tolv årene.

– Kvinner og jenters overlevelse i klimakatastrofer er lavere enn menn og gutters overlevelse. Det handler om klesdrakt, svømmedyktighet og faktisk tilgang til hjelp i forlengelsen av klimakriser, sier hun.

Lindstad legger til at tvungen migrasjon på grunn av klimaendringer eller katastrofer, også skaper større risiko for kjønnsbasert vold. I tillegg skaper klimaendringene ofte utfordringer knyttet til ubetalt omsorgsarbeid for kvinner.

Togo: – Det påvirket virkelig skolegangen min

I landet Togo, rammes jenter og kvinner hardt av klimaendringene, forteller Djatougbe Azaika fra organisasjonen Welfare Togo.

– Tørken rammer jenter fordi det ofte er dem som henter vann til familien. Når jentene må gå langt for å hente vann på grunn av vannmangel, går det utover skolegangen deres, sier Azaika.

Hun forteller at hun selv alltid kom for sent på skolen, fordi hun ikke fikk lov til å gå på skolen før hun hadde hentet vann til familien.

– Det påvirket virkelig skolegangen min, legger hun til.

Det vestafrikanske landet Togo preges i dag av årstider i endring, og av lange tørkeperioder med vannmangel. Dette skaper problemer i et land hvor store deler av befolkningen er sysselsatt i jordbruket.

– Avlingene dør og mange ser seg nødt til å flytte fra landsbygden til byene fordi de ikke lenger har levebrød på landsbygden, sier Azaika.

Det er flest unge og kvinner som drar. De håper på et bedre liv, men slik blir det ofte ikke, legger hun til.

– De som flytter mangler ofte utdanning og de riktige papirene, og det er derfor vanskelig for dem å finne arbeid, sier hun.

Klimasmart jordbruk – for menn

Det er ikke bare i Togo at kvinnelige gårdsarbeider rammes. Kvinner utgjør majoriteten av småbønder på global basis. Likevel får de ofte mindre tilgang til informasjon og midler for å kunne drive klimasmart jordbruk.

– I mange land, for eksempel i Afrika, er det kvinnene som utgjør majoritet av bøndene. De driver med lite midler og mangel på utstyr og informasjon som vil gjøre dem bedre i stand til å motstå noen av krisene som kommer, sier Lindstad fra FOKUS.

Hun mener derfor at det er viktig at vi handler nå.

– Hvis vi ikke bidrar med støtte og like rettigheter og lik tilgang til ressurser og driftsmidler vil hele verdensdeler rammes.

Selv jobber FOKUS sammen med lokale kvinneorganisasjoner for å styrke forholdene for kvinnelige småbønder i Uganda.

– Vi bidrar med kursing i klimasmart jordbruk, opplæring i tilgang til større markeder, at de slår seg sammen i kooperativer. Dette har stor effekt og styrker hele familier og lokalsamfunn, sier hun.

Politiske prioriteringer

Kvinner utgjør cirka halvparten av verdens befolkning og rammes ofte hardt av klimaendringene. Det er derfor viktig at de ikke blir satt på gangen mens diskusjoner om klimakriser og klimatilpasning diskuteres, sier Lindstad.

– Det må skje endringer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Her i Norge må det også skje endringer, legger hun til.

– Regjeringen Solberg la fram en klimamelding for Stortinget som ikke har noe som helst kjønnsperspektiv. Ordene «likestilling» og «kvinner» gir null treff. I forhandlingene knyttet til FNs klimakonferanse COP ble kvinneperspektiv for første gang inkludert i tekst i 2010, sier Lindstad.

Til slutt legger hun til at kvinner og likestilling i klimakampen ikke bare handler om de myke verdiene, men om likeverdig behandling og inkludering.

– Hvis ikke alle er med, løser vi ikke klimakrisen, sier Lindstad.