Norge må lede an i kampen mot kjønnslemlestelse

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Millioner av jenter og kvinner blir kjønnslemlestet hvert eneste år. Den skadelige skikken innebærer å delvis eller fullstendig endre eller fjerne ytre kjønnsdeler, uten medisinske årsaker.

Inngrepet rammer oftest jenter i alderen 5–14 år, men utføres også på spedbarn, ungdommer og voksne kvinner.

Kjønnslemlestelse er et brudd på jenter og kvinners fundamentale menneskerettigheter, og en form for kjønnsbasert vold. I de verste tilfellene kategoriseres inngrepet som tortur. Det er en skadelig skikk som gir store negative og ofte langvarige følger for jenter og kvinners fysiske, psykiske og seksuelle helse.

68 millioner jenter kjønnslemlestet innen 2030

Hvert år står 3 millioner jentebarn i fare for å utsettes for kjønnslemlestelse.

En fersk studie fra i fjor viser at sannsynligheten for at en kvinne blir utsatt for kjønnslemlestelse er 30 prosent lavere nå enn for 30 år siden. Grunnet stor befolkningsvekst i de landene hvor skikken er mest utbredt, vil flere jenter og kvinner bli lemlestet i tiden som kommer.

Rekordmange mennesker er i dag rammet av kriser. Vi vet at kvinner og jenter er spesielt sårbare i krisesituasjoner og at dette øker risikoen for at de utsettes for kjønnsbasert vold, som kjønnslemlestelse. På grunn av det rekordhøye antallet mennesker som lever i kriser i dag, er det mye som tyder på at reduksjonen i kjønnslemlestelser vi har sett de siste tiårene vil reverseres.

Sosiale normer gjør kvinner og jenter mer sårbare

Norge har lenge vært en sentral aktør i det internasjonale arbeidet for å bekjempe kvinnelig kjønnslemlestelse, barneekteskap og andre skadelige skikker.

Det er positivt at regjeringen vil styrke arbeidet med å sikre kvinners seksuelle og reproduktive helse. Og det er avgjørende at Norge fortsetter å ta en lederrolle i dette viktige arbeidet internasjonalt.

Kvinnelig kjønnslemlestelse henger tett sammen med manglende likestilling, diskriminering og tradisjonell forståelse av kjønnsroller, samt aspekter av sosial kontroll. Verden rundt rammes kvinner og jenter hver dag av diskriminering og inngrep utført på bakgrunn av sosiale normer som diskriminerer og kontrollerer deres selvbestemmelse, rettigheter og muligheter for å delta i samfunnet.

Dette gjør dem igjen mer sårbare for å bli utsatt for ulike former for vold, og øker risikoen for at kvinner ekskluderes fra å delta i samfunnet.

Målrettet finansiering og helhetlig innsats

Med strategien mot skadelige skikker (2019–2023) har Norge tydelig rettet fokus mot og styrket innsatsen for å avskaffe kjønnslemlestelse og barneekteskap. Men det er avgjørende at arbeidet mot skadelige skikker også inkluderes i den nye handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling, som regjeringen nå utarbeider.

For å redusere antallet jenter og kvinner som utsettes for denne typen vold, må konkrete tiltak, øremerkede midler og en helhetlig, langsiktig strategi på plass. Det krever økonomisk støtte til styrking av sivilsamfunnet og utdanning, samt seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Hvis arbeidet med å nå FNs femte bærekraftsmål om likestilling, samt delmålet om å avskaffe all skadelig praksis, slik som barneekteskap og kjønnslemlestelse, skal nås innen 2030, må denne innsatsen opprettholdes også i årene fremover.

Regjeringen har en unik mulighet til å lede an det globale likestillingsarbeidet ved å legge frem en ambisiøs og tydelig handlingsplan. Kvinner og jenters rett til å leve i frihet og til å bestemme over egen kropp uten å bli utsatt for skadelige skikker og kjønnsbasert vold, er helt nødvendig for å oppnå fullverdig likestilling.

Norges nettverk mot skadelige skikker jobber med kunnskapsbygging og erfaringsutveksling mellom bistandsorganisasjoner, myndigheter og forskningsmiljøer tilknyttet arbeid mot kjønnslemlestelse innen utviklingssamarbeid.