Meninger:
Det er bra sivilsamfunnet holder myndighetene i ørene
Norge skal fortsatt ha en lederrolle i arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive helse. Det inkluderer også kampen mot kjønnslemlestelse.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Statssekretær, UD (Sp)
«Det er avgjørende at arbeidet mot kjønnslemlestelse av kvinner og jenter inkluderes i regjeringens nye handlingsplan», skriver lederne av seks norske bistandsorganisasjoner i et debattinnlegg i Panorama 6. februar.
Det skal det. Det er bra at sivilsamfunn i alle land, også her i Norge, holder myndighetene i ørene for å sikre at kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse fortsetter med uforminska styrke.
Vår internasjonale innsats på feltet er solid politisk forankret. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at respekt for alle menneskers grunnleggende rettigheter ligger til grunn for Norges internasjonale engasjement. En rettferdig verden er en likestilt verden.
Kvinner må selv få bestemme
Norge er en pådriver for jenters og kvinners rettigheter. Som påpekt av forfatterne av debattinnlegget styrker vi arbeidet med å sikre seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter.
At kvinners rettigheter gjennomføres i praksis er avgjørende for deres muligheter til å bestemme over eget liv. Hvis ikke kvinner selv kan bestemme over egen kropp, rammer det skolegang, arbeid og samfunnsdeltakelse. Derfor er seksualitetsundervisning, tilgang på prevensjon, rett til trygg abort og frihet fra vold og skadelige skikker grunnleggende i likestillingskampen.
Motstanden er dessverre stor. Vi styrker norsk innsats gjennom å etablere nye allianser og øke støtten til seksualitetsundervisning, familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter. Å støtte opp om internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold er en viktig prioritering.
Ny handlingsplan
Innsatsen på likestillingsområdet tar utgangspunkt i handlingsplaner. Som påpekt av forfatterne, er Utenriksdepartementet nå i gang med å utvikle en ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken.
Sivilsamfunnsrepresentanter, deriblant Nettverket mot skadelige skikker, er invitert inn i denne prosessen. Arbeidet mot kjønnslemlestelse og barneekteskap vil inngå i denne planen.
Norge jobber for å bekjempe skadelige skikker langs to hovedspor. For det første støtter vi målrettet innsats i regi av sivilt samfunn og FN. Norge har for eksempel lenge vært én av de største giverne globalt for å avskaffe kjønnslemlestelse.
Norge var også en av initiativtakerne til opprettelsen av FNs fellesprogram mot skikken i 2008. Via programmet har mer enn seks millioner kvinner og jenter i 17 land fått tilgang til relevante tjenester for beskyttelse og behandling.
Over 80 millioner mennesker har blitt nådd gjennom endringskampanjer i TV og radio. Det er også verdt å merke seg at mye av støtten Norge har bidratt med de siste tre årene, har gått til sivilsamfunnsaktører på området.
For det andre, jobber vi normativt. Norge vil være en sterk bidragsyter for å fremme kvinners rettigheter, og bekjempe vold og skadelige skikker, i internasjonale arenaer hvor normer og retningslinjer fastsettes.
Den nye handlingsplanen skal lanseres i august. Jeg ser fram til å fortsette dialogen og samarbeidet med alle gode krefter i kampen mot kjønnslemlestelse og andre skadelige skikker, både før og etter dette.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.