Meninger
Skal vi vinne, trengs en massiv satsing
Angrepet i Oslo er ikke en enkelthendelse. Friheten til å elske den man vil og uttrykke seg slik man vil, er skjør. Konservative krefter over hele verden er på offensiven. Er norske myndigheter villige til å ta opp kampen, spør innleggsforfatterne.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Leder i SAIH
Daglig leder i Sex og politikk
Det har gått under radaren for mange, men de siste årene har vi sett alvorlige angrep verden over mot likestilling og skeives rettigheter. Autoritære ledere som Putin, Orbán, Museveni og Bolsonaro har funnet «perfekte fiender» i feminister og forkjempere for lhbti-rettigheter.
I USA ser vi alvorlige tilbakeslag for abortrettigheter, samtidig som det i Florida er forbudt å undervise om homofili. I Sverige trues kjønnsforskere, mange kvier seg for å uttale seg offentlig, og i 2018 ble det plassert en bombelignende gjenstand utenfor et senter for kjønnsforskning i Gøteborg.
Natt til 25. juni ble to mennesker drept og mange såret i masseskytingen i Oslo, og frykt har spredt seg blant skeive over hele landet. I månedene før Pride skulle markeres i Norge i år, så vi et mer hatefullt debattklima og vandalisering av Pride-flagg.
Slike urovekkende tendenser ser vi i mange land. Og selv om det ikke går an å trekke en direkte linje fra en hendelse til en annen, fungerer hatytringer, angrep og forbud som grobunn for hverandre. Hat oppstår ikke i et vakuum.
Toppen av isfjellet
Samtidig er vi vitne til en global, organisert bevegelse som jobber systematisk for å frata grunnleggende rettigheter og retten til kunnskap om kjønn og seksualitetsmangfold.
Rapporten «Tip of the Iceberg», som ble utgitt av European Parliamentary Forum for Sexual and Reproductive Rights (EPF) i fjor, dokumenterer en enorm økning i pengestrømmer som går til kampanjer og tiltak mot likestilling. Fra 22 millioner dollar i 2009 til 96 millioner i 2018.
Det er sannsynligvis bare toppen av isfjellet av det som har latt seg dokumentere.
Motivet for angrepet i Oslo er ennå ikke klart. PST mener det kan ha vært en islamistisk terrorhandling. Pengene til antikjønnbevegelsen kommer hovedsakelig fra konservative kristne bevegelser i USA, Russland og Europa. Motstanden er bred, og pengestøtten er effektiv.
I Polen er det innført en rekke såkalte lhbti-frie soner. I Ungarn er det nå forbudt å studere kjønnsstudier. Antikjønnbevegelsen jobber for å ytterligere innskrenke kvinners rettigheter og skeives rettigheter i utviklingsland. Den amerikanske pastoren Scott Lively har i en årrekke spredt homohat i Uganda, og hevdet at homofile var ansvarlige for både holocaust og folkemordet i Rwanda.
Det ugandiske forslaget fra 2009 om å innføre dødsstraff for homofile, er også i stor grad ført i pennen av Scott Lively.
Massiv satsing
«Fund ut like you want us to win», sa Francoise Moudouthe, leder for African Women's Development Fund i podkasten ODI think change i mai i år.
Det er ikke gratis å kjempe mot pengesterke konservative miljøer, og dessverre er det en realitet at dette arbeidet er langt fra like godt finansiert og organisert som kreftene vi kjemper mot.
I sitt innlegg under FNs Transforming Education Pre-Summit i Paris i slutten av juni i år sa statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) at norske myndigheter skal øke støtten til seksualundervisning med 135 millioner de neste tre årene.
Det er bra. Men monner det virkelig for å slå tilbake mot disse konservative kreftene?
Skal vi vinne, trengs en massiv satsing som setter grasrotorganisasjoner i stand til å styrke arbeidet sitt og bygge nye allianser. Vi må hegne om og bygge videre på arbeidet i FN, seksualitetsundervisning må få et globalt løft, og lærere og lærerforbund må rustes til å undervise om dette på en god og inkluderende måte.
Statusen til kjønnsforskning må løftes, og det må legges til rette for forskningssamarbeid med universiteter i det globale sør.
Må samle likesinnede
Om Norge virkelig vil være en forkjemper for seksuelle rettigheter i internasjonale fora, kreves det politisk ledelse som vil fronte saken og samle likesinnede stater i et kraftfullt initiativ.
Vi håper Støre er modig og griper muligheten til å ta den rollen når alle statslederne møtes på høynivåmøtet i FN i september.
Transforming Education Summit representerer en gylden anledning for statsministeren til å si tydelig ifra om at Norge vil støtte en global utdanningssektor som styrker likestilling og kjønnsrettigheter.
Hvis vi ikke kjemper tilbake mot disse kreftene, vil menneskerettighetene få fortsette å erodere. Dette er en kamp som ikke på noen måter er ferdig. Det har vi smertefullt fått erfare også her i Norge nå.
