Jordskjelvet i Nepal: De kjempet om ofrene

De kom fra land over hele verden, de fleste med egne charterfly lastet med utstyr og nødhjelp. India var det landet som sendte det største antallet helikoptre, fly og militært personell til hjelp i søke- og redningsarbeidet. Men også Kina, USA og en rekke andre land bidro med hjelp, utstyr og personell.

Nepals eneste internasjonale flyplass i Katmandu hadde på et tidspunkt ikke mer plass til å lagre utstyret de utenlandske søk- og redningsteamene hadde med seg. Luftfartskontrollører var på sin side bekymret for at rullebanen kunne bli ødelagt av den unormale belastningen fra så mange tunge fly.

Majones, nei takk!

Regjeringen i Nepal hadde allerede fra starten av antydet at den ikke var komfortabel med så mange utenlandske søke- og redningsteam. Ei uke etter hovedskjelvet fant den tida moden til å si «takk for innsatsen og vel hjem» til de utenlandske teamene.
Tre britiske chinook-helikoptre sto klare i India for å settes inn i redningsoperasjoner, men de fikk aldri de nødvendige tillatelsene fra Nepals regjering.

Talsmenn for Nepals regjeringen takket for den internasjonale hjelpen, men ba givere først sjekke hva som var Nepals faktiske behov – før de sendte mer hjelp.
– Vi trenger ting som folk kan bruke, som presenninger, ris, linser og sukker. Ikke varer som pasta og majones, som folk ikke vet hva de skal gjøre med, sa finansminister Ram Sharan Mahat.
– Noen land har sendt store fly med lite nødhjelpsmateriell, trolig for å berge egne borgere ut av Nepal etter jordskjelvet, la han til.

Svært lite dialog

Uavhengige observatører sier nesten ingen av de utenlandske teamene diskuterte situasjonen og behovene med regjeringen i Nepal før de kom til landet.
– Resultatet var at mye av det disse utenlandske teamene brakte med seg ikke ble brukt, fordi det ikke var tilpasset de lokale forholdene i Nepal, sier Ameet Dhakal, en kjent journalist og sjefredaktør i den populære nettportalen Setopati.com.
– Det var ingen dialog mellom dem og regjeringen på forhånd. De bare pakket tingene sine og kom.
Men det er ikke sikkert det hadde hjulpet med dialog, for regjeringen hadde knapt nok noen idé om hva de skulle be om.
– Regjeringen visste ikke hva de skulle be om fra giverlandene, sier Dhakal.

Ingen beredsskapsledelse

Regjeringens sjefsekretær, Leela Mani Poudyal, vedgår at nepalske myndigheter ikke hadde noen egen beredskapsorganisasjon for krisehåndtering. Et lovforslag om å opprette en krisehåndteringsmyndighet ble for en tid siden sendt fra regjeringen til nasjonalforsamlingen, men ble returnert etter at den forrige nasjonalforsamlingen ble oppløst.

Mens regjeringens respons var ganske treg de første dagene, begynte utenlandske aktører, spesielt de regionale stormaktene Kina og India, å konkurrere om å øve større innflytelse.

Egenprofilerin

Mens noen utenlandske team holdt en lav profil i sitt arbeid, ble andre kritisert for å være mest opptatt av å framheve seg selv.
– Det var noen team, også fra vestlige land, som var mest opptatt av å forherlige sin egen innsats, sier en erfaren vestlig diplomat, som ikke vil bli navngitt.
– Det var frustrerende å se at de hadde lite å bidra med, samtidig som de markedsførte det som noe stort. Noen av dem veivet med sine lands flagg. Det skjedd også på steder der folk i hovedsak var reddet ut av nepalske redningsarbeidere.
Mange nepalesere reagerte særlig på indiske mediers dekning av hjepearbeidet, som hadde fokus på Indias redningsarbeid og nødhjelp. Indiske tv-kanaler ble på sosiale medier anklaget for å gi ufortjent kreditt til redningsteamene sendt av den indiske regjeringen, og for å være ufølsomme for folk lidelser. Emneknaggen #GoHomeIndiaMedia lå øverst på Twitters trendliste i Nepal.

Reddet 19 liv

Mens de utenlandske teamene fikk stor oppmerksomhet i internasjonal presse, ble det mindre oppmerksomhet om Nepals egen innsats. I nepalsk presse var det omvendt. I skyggen av regjeringens manglende sivile beredskap, spilte hæren en nøkkelrolle allerede i de første timene etter skjelvet med å koordinere og utføre direkte hjelpearbeid. Ulike politistyrker gjorde en lignende innsats.
– Hæren reddet tilsammen 345 mennesker – uten hjelp fra andre aktører, opplyser visegeneralinspektør Puspa Ram KC til Bistandsaktuelt.
– Det faktum at Nepals hær, væpnet politi og annet politi gjorde at vi var de første til å sette igang søke- og redningsarbeid. Men senere da utenlandske team kom til, samarbeidet vi alle sammen om jobben, sier han.

Manglet utstyr og hunder

Ulike observatører sier at hæren, i motsetning til flere av de utenlandske, manglet viktig utstyr i redningsarbeidet, som vinkelslipere og betongsageutstyr. Dessuten manglet de redningshunder.
Observatører sier utenlandske redningsteam ga viktig teknisk bistand, for eksempel til å lokalisere mennesker som var fanget under ruiner eller kutte betongstykker. Disse teamene reddet 19 mennesker levende ut fra ruinene, viser tall fra regjeringen og fra FNs nødhjelpskoordinator UNOCHA.
– Det er uten tvil en stor bragd å redde så mange liv. Men dilemmaet er at det meste av ressursene, inkludert hjelp fra utlandet, ble brukt under søke- og redningsoperasjoner. Og nå er det ingen penger igjen til nesten en halv million familier som ble gjort hjemløse av jordskjelvet, sier den vestlige diplomaten.

Monsunen kommer

Ved utgangen av mai hadde 315 000 mennesker i de verst rammede distriktene fortsatt ikke mottatt noe nødhjelp, ifølge FN.
Monsunregnet er ventet til Nepal i nær framtid. Det vil forverre situasjonen for de mange hjemløse familiene. Hvert år bringer monsunen med seg flom og jordskred i Nepal. Forskere frykter at monsunen i år vil utløse langt flere jordskred og flommer enn vanlig, fordi jordskjelvet har bidratt til geologisk ustabilitet i fjellene.
Nepal er vert for en stor giver­konferanse om gjenoppbygging
25. juni.
Artikkelforfatter Navin ­Khadka er korrespondent for BBC og Bistands­aktuelt. Han er bosatt i Katmandu.