- Det er fare for at noe går i veien for andre

Tv-bilder fra hovedstaden Katmandu har vist redningsteam fra ulike land som nærmest har slåss om å bære ut overlevende ut fra sammenraste bygninger.

– Når mange utlendinger stormer inn, er det en fare for at noen går i veien – heller enn å bidra. Det er en fare for at de overtar det ansvaret som burde ligget lokalt, og det er en fare for at de bygger opp noe som de lokale ikke klarer å følge opp på lang sikt, sier den erfarne bistandsarbeideren.

Mollekleiv viser til undersøkelser som er gjort i forbindelse med de årlige World Disaster Reports fra Det internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforbundet. Her fastslås det at 90 prosent av alle som reddes etter naturkatastrofer, reddes av lokale hjelpere. Dette er særlig relevant ved jordskjelv. Utenlandske team vil sjelden komme fram tidsnok til å redde ut ofrene fra sammenraste bygninger.

Lokal forankring

Han er kritisk til det sterke fokuset mange land har på å sende «egne» søk- og redningsteam. Dette bør kun gjøres hvis noen grunnleggende forutsetninger foreligger, mener han. Hvis ikke kan man gjøre mer skade enn gagn.
– Skal man sende avgårde et søk- og redningsteam må det være forankret i lokale strukturer eller i internasjonale strukturer med tilstedeværelse i landet. Responsen må være tydelig etterspurt ut fra et behov definert av lokale koordinerende organer. Hvis ikke risikerer man å bli gående rundt uten å få gjort det man hadde som mål. I verste fall blir man en belastning for hele hjelpearbeidet, sier han.

Selvhjulpne team?

Røde Kors-styrelederen kjenner til eksempler på at land og organisasjoner har sendt avgårde søk- og redningsteam som selv har måttet be om hjelp.

• Les mer: Kjempet om ofrene

– Det er alltid slik at mange vil hjelpe, men gode intensjoner er ikke nok. Man må ha kompetanse og erfaring, og kunne klare seg under vanskelige omstendigheter med mat, vann, transport og husly. Hvis man ikke er selvhjulpen på disse områdene, kan man fort bli en belastning heller enn en hjelp, sier han.

Styrelederen ser lokal organisering som det avgjørende, og advarer mot at utenlandske eksperter stormer inn og tar over samordningsansvaret i katastrofesituasjoner. Da risikerer man blant annet å bygge opp strukturer og teknologi som de lokale ikke klarer å følge opp i ettertid.

Lang erfaring

I Nepal har Røde Kors arbeidet med å styrke kompetansen hos lokale partnere i 23 år. Arbeidet med lokale foreninger av Nepal Røde Kors har blant annet innebåret ungdomsarbeid, ren katastrofeforebygging og førstehjelpsopplæring.

– Det er viktig at man på forhånd har sett for seg og diskutert ulike katastrofescenarier. Når katastrofen skjer, må det finnes beredskapsplaner og strukturer lokalt, som inkluderer kompetent personell, utstyr og logistikk, sier han.

I tilfellet Nepal fantes det en viss myndighetsstruktur, som i noen grad fungerte gjennom sikkerhetsstyrker, og det fantes sivile strukturer. Han understreker det viktige aspektet med å tenke langsiktig utvikling allerede i nødhjelpsfasen.

Feltsykehus

Norges Røde Kors bidro etter jordskjelvet i Nepal med å etablere et feltsykehus som ble satt opp like ved der et lokalt sykehus hadde blitt ødelagt av jordskjelvet. Det norske søk- og redningsteamet bisto Røde Kors i å etablere dette sykehuset etter at deres søk- og redningsoppdrag var utført. Ifølge Mollekleiv var dette til stor hjelp.

Ønsket om plassering ble definert av lokale myndigheter. Sykehuset har så langt behandlet rundt 5000 pasi­enter.