Redd Barna skal utvikle verktøykasse for utdanningsbistand i sårbare stater

Norske myndigheter fortsetter innsatsen for utdanning i sårbare stater og har ingått en treårig avtale om «utdanning i krise og konflikt» med Redd Barna.

– Målet er å bidra til at flere barn lærer og er trygge til tross for at de lever i områder rammet av krise og konflikt. Avtalen vil styrke både finansieringen av, og kvaliteten på utdanning i humanitære kriser, sier Sigrid Bay, leder for Redd Barnas internasjonale program til Bistandsaktuelt.

Utdanningsbistand viktig

Flere titalls millioner barn har ikke tilgang på en skoleplass i verden i dag. Det verserer mange ulike tall, men ifølge FN-organisasjonen Unesco er antall barn i grunnskolealder (6-11 år) utenfor skole totalt på over 59 millioner. Det er estimert at rundt halvparten av disse barna bor i land som er preget av krig og konflikt. Bare i Syria og nærområdene står 2,8 millioner syriske barn uten skoleplass. I tillegg til den treårige avtalen fikk Redd Barna også 63 millioner kroner til sin utdanningsinnsats i Syria og Irak.

I regjeringens varslede dreining av bistanden mot sårbare stater, trekkes bistand til utdanning frem som et viktig virkemiddel. I et UD-notat til Norad heter det at regjeringen vil styrke arbeidet i sårbare stater blant annet på grunn av økt migrasjon. Det fremheves at «utdanning er en hovedsatsing i utviklingspolitikken» som «må sees i sammenheng med satsingen på sårbare stater og med kampen mot radikalisering».

Redd Barnas utdanningssjef advarte nylig i et intervju med Bistandsaktuelt mot å ha for store forventninger til raske resultater av utdanningsbistand i sårbare stater.

– Utenriksministeren har signalisert at han ønsker å spisse bistanden til å forebygge terrorisme, krig og flyktningstrømmer - og at utdanning vil være et av verktøyene for dette. Men utdanning er en rettighet, ikke et instrument for å bekjempe onder som terrorisme, sa Nora Ingdal da.

• Les også: – Utdanning er en rettighet

Skal utvikle en verktøykasse

Siden har Redd Barna altså undertegnet en ny treårig avtale med norske myndigheter. Bistandsaktuelt har gjentatte ganger spurt politisk ledelse i utenriksdepartementet om hvordan utdanningsbistand bidra til å dempe konflikt, hindre ekstremisme og migrasjon. Svaret fra departementets kommunikasjonsavdeling har så langt vært «Utenriksdepartmentet arbeider med en strategi for sårbare stater».

På spørsmål om hva målsetningen med den nye avtalen med Redd Barna er, henviser departementet til organisasjonen.

Redd Barnas Sigrid Bay peker på at pengene fra den ferske avtalen med UD skal bidra til programutviklingsarbeid, som blant annet innebærer «tilpasning og testing» av systemer for oppfølging samt planlegging for å sikre og måle kvalitet i utdanningsprosjekter: «Programtilnærminger som skal bidra til at skoler er trygge for barn skal videreutvikles, i områder med krig og konflikt og under naturkatastrofer».

– Målet er å utvikle en verktøykasse som inneholder komponenter som kan kombineres i forhold til behov på bakken. I konfliktkontekster knyttes dette arbeidet opp mot Safe Schools Declaration ved at man jobber med skoler og lokalsamfunn for å øke bevissthet, forståelse og evne til å respondere, sier Bay.

• Les også: – Gi gutter utdanning

Styrt av tusenårsmålene

Bay forteller at pengene fra avtalen også skal styrke systemer som gir bedre kvalitet i utdannings- og beskyttelsesrespons for barn. Dette inkluderer spesialiststøtte til å utvikle planer for å sikre at utdanning prioriteres i humanitære tiltak på landnivå.

– I avtalen med UD heter det at det så langt ikke finnes målbare og sammenlignbare data om utdanning i kriser, og at det er et klart behov for å få dette på plass. Hva vet vi egentlig om om hva utdanningsbistand kan bidra til i krise og konflikt?

– Innenfor utdanningsprogrammer i krise og konflikt har det tradisjonelt vært mest fokus på å få barn inn i skolen, eventuelt alternative læringsprogrammer, der det ikke finnes formelle skoler. Mye er styrt av tusenårsmålene om å få alle barn inn skolen. Det har vært mindre fokus på innholdet i utdanningsprogrammene, altså kvaliteten. Programmene har telt antall barn på skoler i krise og konflikt, antall lærere og antall skoler, men vi har ikke vært i stand til å si noe om kvaliteten på læringsmiljøet og hva barn lærer i disse krise- og konfliktsituasjonene.

– Redd Barnas svar – som vi skal teste og utvikle, takket være støtten gjennom rammeavtalen med UD er det vi kaller Kvalitetslæringsindikatoren Quality Learning Environment (QLE).

Ifølge Bay er det såkalte QLE-verktøyet så langt brukt mest i langsiktige utdanningsprogrammer, men lederen for Redd barnas internasjonale program forteller at det nå skal brukes også i kriser og konflikt.

• Les også: – Unicef viktigst for varige utdanningssystemer

Viktige samarbeidspartnere

– Sammen med andre internasjonale og nasjonale organisasjoner skal vi videreutvikle kvalitetsstandarder på skolenivå. Viktige samarbeidspartnere her er Unicef og Flyktninghjelpen med flere, sier Bay.

Hun forteller at kvalitetsindikatoren måler psykososialt læringsmiljø, fysiske trygge læringsmiljø og aktivt læring og barne-sentrert pedagogikk og samarbeid mellom skole, hjem og lokalsamfunn.

Fra UD heter det at «den treårige avtalen gir Redd Barna rundt 14 millioner kroner årlig til å utvikle kompetanse og ekspertise på utdanning i kriser».

– Betyr den nye avtalen med Redd Barna, at UD har overlatt til dere å finne svarene på hvordan utdanning kan bidra til å hindre ekstremisme, terror og flyktningstrømmer?

– Rammeavtalen spesifiserer ikke noe sted at formålet er å bidra til å «hindre ekstremisme, terror og flyktningstrømmer». Alle barn har rett til utdanning, uavhengig av om de er på flukt eller lever i samfunn preget av terror og ekstremisme, og avtalens hovedformål er å sikre at barn får lære og utvikle seg i trygge rammer, uavhengig av konteksten de lever i, sier Bay.

• Les også: – Vet ikke om bistand kan redusere ekstremisme eller hindre migrasjon