Zimbabwe: Skandinaver satser på melk og fløte

Hver dag ruller det store tankbiler inn på Dendairy-anlegget i byen Kwekwe. De leverer tusenvis av liter med melk. Melken kommer fra storprodusenter i regionen.

Byen ligger tre timers kjøring sørvest for hovedstaden Harare. Hit har også et skandinavisk firma funnet veien.

– Vi skal bidra til verdiskaping, lokal produksjon og arbeidsplasser, sier Arne-Petter Sanne i investeringsselskapet Spear Capital.

Da norsk-svenske investorer kjøpte seg inn Dendairy-meieriet for tre år siden var det Zimbabwes nest største meieriselskap. De betalte 4,4 millioner dollar (rundt 36 millioner kroner) for en knapp tredjedel av selskapet. I tillegg biro Spear Capital med et lån på 1,9 millioner dollar.

35 år etter «melkebistanden»

Den økonomiske krisen i Zimbabwe vedvarer. Men etter over ti år «i dvale» er det nå en forsiktig optimisme.

Melkebøndene slet tungt i Mugabe-perioden. Det var vanskelig å få tilgang til utenlandsk valuta og lån for å skape fornyelse.

Herman Venter, en av de lokale melkebøndene som er medeier i det nasjonale melkekooperativet, bekrefter at de siste årene har vært en tung periode med liten utvikling i bransjen.

– Vi sliter fortsatt med gamle tanker og kjøleutstyr, forteller han.

På mange gårder står det fortsatt gamle kjøletanker innkjøpt av Norad og norsk bistand for 35 år siden. Melkebonden forteller at det var jubel blant bønder i Kwekwe-distriktet da de skandinaviske investorene for tre år siden valgte å føre arven etter tidlig norsk «melkebistand» videre.

Presidentens valgkrets

På meieriområdet bygges det nå nye anlegg. Nyinvesteringer og vekst i melkeproduksjonen er trolig en indikator for resten av økonomien. Etter år med politisk vanstyre og økonomisk kaos er det nå en forsiktig optimisme.

Post-Mugabe-perioden har begynt. Nå er det president Emmerson Mnangagwa som har makten. Den nye presidenten har et mål om å lokke flere investorer til landet, men trolig vil de fleste investorer sitte på gjerdet til de ser resultatet av det kommende valget i landet. Det skal avholdes i slutten av juli.

Dendairy ligger i den nye presidentens hjemtrakter. I dette distriktet er han fortsatt omstridt. Men «Krokodillen har smaken for melk», sies det om presidenten. Det hevdes at han tidligere har gitt melkeprodusentene i distriktet en form for beskyttelse under de verste Mugabe-årene da gårder ble invadert og okkupert.

– Mnangagwa har bestandig støttet oss melkebønder, bekrefter melkebonden Herman Venter.

Sterkere småbønder

Da Zimbabwe fikk uavhengighet i 1980, etter en blodig borgerkrig, var Norge raskt ute med bistand.

Kampen for småfolks rettigheter og økonomiske posisjon var et felles historisk-ideologisk tankegods. Mens denne kampen i Norge ble gjort for og av arbeidere, bønder og fiskere, var det i Zimbabwe snakk om småbønder. En måte å styrke deres posisjon var å legge grunnlaget for at de mange små produsentene kunne produsere og selge mer melk.

Etter uavhengigheten utarbeidet frigjøringshelten Robert Mugabes nye regjering store planer om å få flere småbønder til å satse på melkeproduksjon. Frigjøringskrigen i landet hadde hatt som uttalt mål å fremme deres rettigheter. Dette sluttet Norge seg til.

Med 50 millioner kroner i bistand ble det fra 1982 til 1989 installert 461 melketanker fra det norske firmaet Landteknikk, hovedsakelig på kommersielle farmer eid av hvite bønder. Inntektene skulle så brukes for å fremme småbønders melkeproduksjon. Allerede etter noen års satsing på nyinvesteringer var det overskudd med melk.

20 000 ble drept

Men Mugabe-regimet var ikke bare opptatt av utvikling, det ville samtidig sikre seg makt. Regimets elitetropper trakasserte, truet og angrep jevnlig tilhengere av den svarte opposisjonen. I løpet av noen år ble 20 000 sivile drept. Dagens president Mnangangwa var på det tidspunktet en av kommandantene bak «opprenskningsaksjonen».

– Mange hundre ble drept her i distriktet. Det er ikke glemt. Derfor har Mnangagwa aldri blitt valgt til parlamentet fra denne valgkretsen, forteller en lokalkjent i Kwekwe.

I skyggen av utrenskningene skjedde det likevel en økonomisk utvikling. I akkurat dette området ble hvite bønder og deres gårdsarbeidere beskyttet.

Den store krisen

Utover 1990-tallet økte opposisjonen mot Mugabe, og økonomien haltet. Da spilte Mugabe på den store folkelige frustrasjonen om at hvite fortsatt eide de beste jordområdene i landet.

Etter press fra fattige jordløse og folk som kalte seg «krigsveteraner» åpnet president Robert Mugabe for landokkupasjoner. Presidenten fulgte samtidig opp med kraftige utfall mot «hvite kolonialister» og vedtok en jordreform som åpnet for tvangsovertagelse av storfarmer eid av hvite. Mange hvite farmere flyktet fra landet. Titusener av landarbeidere mistet jobbene sine. Over hundre hvite og svarte farmere ble drept de første årene av dette årtusen.

Noen av gårdene ble delt opp og fordelt til fattige småbønder, mens mange av de beste havnet hos generaler og partitopper. Mugabe-familien sikret seg flere kvegfarmer og et meieri. Mnangagwa selv skal ha overtatt mais-jordene til hvite familier som ble drevet bort.

Tiltakene førte raskt til redusert landbruksproduksjon og kaotiske økonomiske tilstander. Mange investorer forlot landet.

I 1989 var det rundt 540 store melkeprodusenter med en samlet produksjonen på rundt 240 millioner liter melk i året, viser en evaluering gjort for Norad det samme året. I dag er den på rundt 40 millioner liter per år – kun en sjettedel av hva den var tretti år tidligere.

Familien bak Dendairy

Meieriselskapet Dendairy kjempet for å holde ut i de turbulente årene. Meieriet eies og drives av den hvite Coetzee-familien. Ved siden av meieriet, eier familien en gård med 2000 kyr.

Coetzee-farmen ble invadert mer enn fem ganger av såkalte krigsveteraner, da jordinvasjonene var på sitt verste. Jordokkupantene ble likevel presset ut av området av politiet. Dagens president, Emmerson Mnangagwa, har i to ulike taler tatt æren for å ha holdt sin beskyttende hånd over de kommersielle farmerne i denne delen av landet.

Han skal ha forklart partikolleger viktigheten av å bevare meieriproduksjon. Midlands er nå landets største melkeproduserende provins.

Dendairy konkurrerer mot det tidligere statseide Dairybord Holdning og det stadig mer svekkede meieriet Alpha Omega Dairy, som eies av Mugabe-familien. Spear Capital så en vekstmulighet i meieriet og har tillit til Coetzee-familiens erfaring og ledelse.

– Vi er et investeringsselskap så vi skal selge oss ut etter hvert, men før det må Dendairy styrkes ytterligere. Vi skal få inn flere ansatte, øke salget av produktene, bedre økonomistyringen og få et mer solid selskap, sier Sanne. Han forteller at Spears også jobber systematisk for å gjøre meieriet mer miljøvennlig.

Bedre tider?

I løpet av de siste årene har meieriet fått flere nye produksjonslinjer, flere ansatte og kapasitet til å ta imot mer melk. Håpet er at valget i Zimbabwe om et par måneder vil føre til økonomiske forbedringer, slik at flere mennesker har råd til å kjøpe melkeprodukter.

– Zimbabwe er et høyrisikomarked, men landet har også store muligheter, sier Arne-Petter Sanne.

For å øke melkeproduksjonen og veksten i Dendairy mener selskapet det er nødvendig å få flere til å satse som melkebønder.

Opplæring og melkesalg

Dendairy og Spear Capital har med egne midler og støtte fra Norad restaurert farmen Kaguvi, og kjøpt inn kveg. Dette er ikke bare en farm, men også en landbruksskole. I februar i år begynte de første 70 studentene på den nye jordbruksskolen, som ligger cirka 20 kilometer unna meieriet.

– Vi forventer at prosjektet vil gjøre at flere familiedrevne småfarmer satser på melkeproduksjon, og at de større kommersielle farmene vil få mer kvalifisert arbeidskraft, sier Gomo Sisipenzi, ansvarlig for miljø på Dendairy.