Lokal matproduksjon – viktigere enn noen gang

Lovnaden fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, nedfelt i Hurdalsplattformen, er viktig fordi klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å sikre nok og næringsrik mat til alle. Matproduksjonen i verden må øke med 50 prosent for å kunne fø en befolkning på nærmere ti milliarder mennesker i 2050.

Samtidig vil klimaendringene føre til en reduksjon i avlingene på 30 prosent hvis vi fortsetter med dagens produksjonsmetoder. Allerede i dag mister et barn under fem år livet hvert tiende sekund, og hvert femte barn i verden er veksthemmet på grunn av matmangel. Stadig flere mennesker sulter, noe som gjør det vanskeligere for fattige land å oppnå fremgang på områder som helse, utdanning og økonomisk utvikling. Er det mulig å snu den negative utviklingen i møte med klimaendringer som raserer stadig flere avlinger?

Ja, er svaret. For i skyggen av alle de dårlige nyhetene skjer det en stille revolusjon som gir håp om at færre barn skal miste livet på grunn av matmangel. Måten vi skal produsere mat på i fremtiden er i endring. Mer mat må produseres lokalt og innenfor naturens rammer og betingelser. All dyrkbar mark, i alle verdens land, må tas i bruk. I tillegg må matproduksjon i havet oppskaleres betydelig for å nå målet om å gi verdens befolkning alle måltidene som trengs for å overleve og utvikle seg.

I september i år ble FNs første toppmøte om bærekraftige matsystemer arrangert for å finne svar på hvordan fremtidige klimakatastrofer kan avverges. Selv om resultatene var relativt magre, så blåser det en endringsvind som vil få konsekvenser for alle. Til møtet ble det sendt inn tusenvis av forslag på hvordan et bærekraftig matsystem kan sikres. Disse skal tilpasses og implementeres i hvert enkelt av FNs 193 medlemsland. Norges bidrag - som handler om å styrke bønders rettigheter til frø og land, fremme småbøndenes tilgang til markeder og sikre læring gjennom næring i skolen, vil være avgjørende for å lykkes. Med den nye regjeringens lovnader ser dette lyst ut.

Norge har vært visjonær og satt bærekraftige matsystemer på den internasjonale dagsordenen, og vil fortsette å være det. Den avtroppende Solberg-regjeringen og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har bidratt til store fremskritt ved å rette bistanden dit det er størst behov og potensial. Med Senterpartiet i regjering kan vi ikke annet enn å forvente en betydelig styrket innsats. Skal vi sikre tilgang til nok og riktig mat til alle innen 2030 trenger vi en aktiv distriktspolitikk også i utviklingslandene. Det er der ressursene befinner seg og det er der behovene og potensialet for utvikling er størst.

Derfor er det bra at forslaget til statsbudsjett for 2022 legger opp til et solid løft for matsikkerhet og klima. Pandemien har satt bekjempelse av sult tilbake med ti år og effektene av klimaendringene øker i omfang og styrke. Styrket innsats på dette området er viktigere enn noen gang.