FN vil fikse verdens matproduksjon, men har ikke sagt hvordan

Vi produserer mer mat enn noen gang, men har ikke greid å utrydde sult. Feilernæring er et stort problem, og fedme øker raskt. Samtidig fører matproduksjon til et stort press på klima, natur og ressurser.

Dette er rammen for at FNs generalsekretær António Guterres torsdag og fredag i forrige uke innkalte til toppmøte om mat i New York. I nærmere to år har eksperter, næringslivsledere, aktivister og diplomater arbeidet med å forberede toppmøtet.

FN-toppmøtet har fokusert på matsystemer. Et matsystem er alle faktorer som inngår i å brødfø en befolkning.

Møtet samlet en rekke statsledere, som ga korte appeller om hva de vil gjøre. Ulike land har imidlertid ulike interesser knyttet til mat, og FN har foreløpig ikke staket ut noen felles kurs.

- Viktig milepæl

Norske organisasjoner som har deltatt i den omfattende prosessen vurderer resultatene av toppmøtet på ulik måte. Strategidirektør Olav Kjørven i EAT peker på at mat nå er satt på den internasjonale dagsordenen.

- Slik jeg ser det, var dette en utrolig viktig milepæl. Det er nå forstått i mye større grad at vi har matsystemer som må transformeres, sier Kjørven.

EAT er en norsk organisasjon grunnlagt av Gunhild Stordalen. Organisasjonen har hatt en viktig rolle i forberedelsene til toppmøtet.

- Det viktigste er at det har satt seg en forståelse av at problemene må tas tak i helhetlig. Det er nytt, sier Kjørven.

Samtidig mener han at det landene foreløpig har forpliktet seg til ikke er nok. Han sier at EAT forventer en fokusert oppfølging fra FNs og FN-organisasjonenes side.

Trenger kunnskap og ressurser

Mye av arbeidet som nå står for tur skal gjøres innenfor nasjonale rammer. Et stort antall land, ifølge Kjørven mer enn 100, skal nå få på plass planer for hvordan deres nasjonale matsystemer kan bli bærekraftige innen 2030.

- Landene må få støtte og tilgang på kunnskap og ressurser, sier Kjørven.

EAT kan få en viktig rolle i det videre arbeidet etter toppmøtet.

Statsminister Erna Solberg blinket på toppmøtet ut en rekke områder som Norge vil prioritere, blant dem klimakutt i matproduksjonen, støtte til småbønder og tiltak for bedre ernæring og mot livsstilssykdommer.

- Mange planer og lite innhold

Julie Rødje er leder i Spire, en ungdomsorganisasjon som arbeider for rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser. Rødje legger vekt på mangelen på konkrete resultater fra toppmøtet.

- Det har vært mange store diskusjoner og det har vært lagt fram mange planer. Men det er sagt lite om hvordan dette skal følges opp videre, sier Rødje.

Spire var etablert som en ungdomsorganisasjon til Utviklingsfondet, men er nå selvstendig.

Rødjes håp er at toppmøtet har hatt en positiv virkning ved at det har kommet ut mer kunnskap behovet for endring.

Kritikere har ment at næringslivsinteresser har fått for stor innvirkning i den nærmere to år lange prosessen fram mot toppmøtet. En rekke sivilsamfunnorganisasjoner har valgt å boikotte, og noen lagde også mot-mønstring i New York.

FNs spesialrapportør for retten til mat, Michael Fakhri, er blant de som har vært kritiske. I et innlegg i den britiske avisa the Guardian sier at han mange som har engasjert seg nå er skuffet.

Meny som landene kan velge ifra

Også mange av dem som ikke har valgt å boikotte toppmøtet har kritisert organiseringen for å være rotete, med en lang rekke forslag og ideer som har blitt lagt fram på ulike tidspunkter i prosessen.

- Det har vært så uoversiktlig at både sivilsamfunnsorganisasjoner og enkeltland har slitt med å forstå hvordan prosessen er, sier Rødje.

- Jeg synes det har vært en kaotisk prosess. Det har vært vanskelig å følge. Det har vært mange flotte ord, men alt for lite innhold, sier hun.

På mattoppmøtets nettsider ligger nå et stort antall forslag til tiltak og initiativer uten noen særskilt prioritering. Landene skal selv plukke og velge fra denne menyen.

Rødje peker på at flere av initiativene som nå er foreslått kan komme i motsetning til hverandre.

Ber de rødgrønne satse på mat

I Norge sitter nå Ap, Sp og SV sammen i sonderinger om å starte regjeringsforhandlinger. Spire, Utviklingsfondet og Norges Bondelag har sammen med flere andre organisasjoner spilt inn til de rødgrønne at dersom de lykkes i å bli enige om å danne regjering, bør de sette inn et kraftig bistandsløft for landbruk og bærekraftig mat.

Jan Thomas Odegard er leder i Utviklingsfondet, som i likhet med Spire har fulgt prosessen mot mat-toppmøtet tett. Han mener at det er positivt at mat nå er løftet høyt opp på den globale agendaen.

- Det er veldig stor enighet om at matsystemene må fikses. Det har det ikke vært så stor enighet om før, sier Odegard.

Samtidig er han kritisk til mangelen på prioriteringer fra FNs side. Han mener at toppmøtet ikke har gitt noe svar på hvilke utfordringer som haster mest.

- Det er ikke tydelig hva FN mener er det viktigste som bør gjøres nå. Spørsmålet er hvilke prioriteringer vi skal gjøre i fellesskap, sier Odegard.

På tvers av grenser

Han peker på at det finnes en rekke aktører som påvirker utviklingen på tvers av landegrensene. Det gjelder for eksempel de multinasjonale selskapene innen matsektoren.

- Hvert land skal omdanne sine matsystemer i bærekraftig retning, men mange av utfordringene går på tvers av landegrenser, sier Odegard.

Tre FN-organisasjoner basert i Roma har nå fått ansvar for å lage en felles plattform for arbeidet med bærekraftige matsystemer. Det er Verdens matvareorganisasjon (FAO), Verdens matvareprogram (WFP) og Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD).