Zimbabwe: Kinesiske gruveselskaper fordriver folk fra forfedrenes jord

Yangsheng-selskapet utvinner granitt i og rundt Gonbera som ligger i distriktet Uzumba-Maramba-Pfungwe i Mashonaland-provinsen. Gruveselskapet har sprengt bort fjell og også inntatt jordbruksområder som landsbyboerne har hatt felles i sin jakt på granitt.

Det er Zimbabwes regjering som har gitt Yangsheng et spesialløyve til å utvinne den svarte granitten i dette relativt tett befolkede jordbruksområdet. Over 40 hushold står i fare for å bli bortvist fra jorda de har brukt og bodd på gjennom generasjoner. Mange nekter å la seg jage vekk av kineserne.

Munhenga er blant landsbyboerne som er rammet av det kinesiske selskapets jordovertagelse. Før gruveselskapet kom, levde han fredfullt og dyrket grønnsaker og andre vekster for salg på markedet - løk, tomater, agurker, bønner og smørvalnøtter.

Slik er det ikke lenger.

- Før produserte jeg minst tre lastebillass med løk og andre produkter. Men så fikk jeg ordre fra Yangsheng-selskapet om å forlate jorda mi. Kineserne påsto at jordene mine lå innenfor grensene til granittgruva deres, sier Munhenga til Bistandsaktuelt.

Han er gift, har åtte barn og seks barnebarn som han også tar seg av. Han nekter å forlate jorda hans familie har drevet i mange generasjoner. Men det kinesiske gruveselskapet hevder han og mange andre landsbyboere må flytte, fordi de holder til på jord regjeringen har tildelt gruveselskapet.

- Kineserne ga oss beskjed om å forlate området. De sa vi ikke hadde legale skjøter til jorda, og ba oss finne andre jordstykker der de lovte å bygge boliger til oss. Men vi kan ikke forlate jorda vi har arvet fra våre forfedre, sier Munhenga.

Yangsheng-selskapet startet opp virksomheten i landsbyen i 2017.

- Skaper jobber

Jemitius Manomano, en av regjeringens geologer, ser ikke noe problem med den kinesiske gruvevirksomheten.

- Kineserne investerer i landet, de skaper jobber og betaler lønn til landsbybeboere som aldri før har fått en lønningspose, sier Manomano til Bistandsaktuelt.

- Kineserne tildeles lisenser foran lokale aktører fordi de kommer med større selskaper og kan tilby flere jobber, i motsetning til lokale aktører som bare tilbyr jobber til sine nærmeste familier.

Han påpeker at kineserne lover å bygge nye og bedre hus for de som m flytte.

- Det er bare folk som ikke liker kinesere som svartmaler situasjonen, sier Manomano.

Gir opp håp

Flere andre landsbyer er også rammet av gruveselskaper som rykker fram og legger beslag på landsbyboeres jordstykker. Det er allerede fem granitt-gruveselskaper i distriktet Uzumba-Maramba-Pfungwe, og de har blant annet delt landsbyen Gombera mellom seg.

Mange fattige landsbyboere har gitt opp håpet om å få kunne bli på sin nedarvede jord.

- Gruveselskapene ber landsbyboerne finne andre steder å flytte til, og lover å bygge nye hus for de som mister jorda si, noe vi vet er en løgn, sier landrettsaktivisten Niveous Chivara til Bistandsaktuelt.

- Flere hundre landsbyboere mister retten til forfedres jord av kinesisk eide gruveselskaper, som hevder at deres land er innenfor gruvenes grenser. Og landsbyboere tvinges til å grave opp og flytte sine døde forfedre, og begrave dem utenfor områder gruveselskapene gjør krav på, forteller Chivara.

Vil kjempe videre

Men mange landsbyboere nekter å gjøre vei for de kinesiske selskapene.

- Vi er gamle nå. Hvor skal vi begynne å lete etter et annet jordstykke? Vi ble født her, og denne jorda tilhørte våre forfedre. De fleste av oss er gamle nå, og vi har ikke lenger energi til å lete etter et annet sted, sier Munhenga.

Da Bistandsaktuelt besøkte dette distriktet, som ligger 170 kilometer fra hovedstaden Harare, kunne vi se noen av landsbyboernes hus i ferd med å rase sammen, på grunn av gruveselskapenes sprengningsarbeid. I noen tilfeller har svære steinblokker rullet ned fra fjell i nærheten, der gruvearbeidet pågår, og havnet rett i nærheten av husene i landsbyene.

Likevel har landsbyboere sverget på at de vil bli i sine hjem.

- Her har vi beiteland for dyra våre og her ligger våre forfedre begravet. Vi nekter å flytte dem til en annen gravplass bare fordi noen fra Kina ønsker å ta over jorda vår. Det skal ikke skje, sier den 67 år gamle enken Fiona Magada til Bistandsaktuelt.

Ikke uvanlig med konflikter

Senior forsker Elling Njål Tjønneland ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) har skrevet mye om Kina og Afrika. Han påpeker at interessekonflikter ofte oppstår når ny økonomisk aktivitet i regi av selskaper utenfra starter i områder som brukes av lokalbefolkningen - det være seg gruveutvinning, plantasjer, kommersielt landbruk eller utbygging av infrastruktur.

- Forutgående miljø-konsekvensanalyser, konsultasjon og involvering av lokalbefolkning, og kompensasjon der det er nødvendig er viktig for å minimalisere de negative konsekvensene og sikre lokalbefolkningens interesser, sier Tjønneland til Bistandsaktuelt.

- Er dette bare i Zimbabwe, eller ser man lignende konflikter i andre afrikanske land?

- Dette ser vi mange land, men er gjerne et større problem i land med autoritære regimer som lettere kan gi blaffen i lokale interesser, og i land der behovet for å få inn utenlandske investeringer er særlig prekært, sier Tjønneland.

Han påpeker at det i Zimbabwe også er eksempler på at myndigheter har trukket tilbake konsesjonar og lisensar til utlendinger etter press. Et kinesisk selskap mistet retten til å utvinne kull i Hwange nasjonalpark.

- Kineserne fremstilles ofte som «the bad guys», men er det ikke i stor grad zimbabwiske og andre lands myndigheter som er ansvarlig - det de som deler ut lisenser?

- Kinesiske selskap scorer dårlig på viljen til å ta hensyn til miljøkonsekvenser, rettigheter til lokal arbeidskraft, og bruk av korrupsjon (bestikkelser) i vertslandet. Samtidig er kinesiske selskap mindre utsatt for innsyn og føringer fra hjemlandet. Men det er forskjell på kinesiske selskaper. De store statseide selskapene tilpasser seg bedre, mens mange av de små og mellomstore private selskapene har lite fokus på dette. Til syvende og sist er dette også et spørsmål om afrikanske myndigheters vilje og evne til å regulere og føre tilsyn, sier Tjønneland.

Historisk forhold

Historisk har Kina et tett forhold til det regjerende ZANU-PF-partiet i Zimbabwe. Under frigjøringskrigen fram til 1980 fikk partiets frigjøringshær våpen fra Beijing.

Kina er i dag Zimbabwes fjerde største handelspartner og hovedkilde til utenlandske investeringer i alt fra jordbruk, til konstruksjon og gruvedrift. Zimbabwe selger store mengder tobakk og varer til Kina og på sin side kjøper våpen fra Kina.

Da nåværende president Emmerson Mnangagwa og andre generaler skulle styrte Robert Mugabe i 2017, sørget de for å informere Kina på forhånd. Etter at vestlige land innførte sanksjoner mot ZANU-PF-ledere har Kina blitt den største utenlandske investoren i Zimbabwe. Landet har til gjengjeld støttet Kinas maktbruk i Hongkong. Kina står bak utbyggingen av flyplassen Harare og den nye parlamentsbygningen.