Norsk-finansiert oppsynsskip ruster i havnen på femte år
Det er over fem år siden oppsynsskipet Antillas Reefer sist tok i arrest i en ulovlig fiskebåt utenfor Afrikas østkyst. Allerede da hadde skipet vært uvirksom i lange perioder. Nå er skipets automatiske identifikasjonssignal slått av, og har lenge ligget stille, viser Bistandsaktuelts gjennomgang av satellittbilder og trackingappen Marine Traffic.
Fiskeriministeriet i Mosambik innrømmer at Antillas Reefer kun er i bruk «fra tid til annen».
Høye kostnader
- Mangel på penger gjør at fartøyet er nesten ikke er i bruk. For øyeblikket håper vi å mobilisere støtte fra Canada. Driftskostnadene er høye. Driften av fartøyet koster opp mot 8 millioner meticais (over en million kroner) i måneden dersom man tar med hele logistikken. Vi har ikke den slags penger. Summen hadde vært nok til å drive tre provinsdirektorater. Når skipet er på tokt er det ute på havet i 45 døgn. Vi har ikke penger til å betale utgiftene, sier Leonid Santana Chimarizene, nasjonal operasjonsdirektør ved Ministeriet for sjø, innenlandsvann og fiskerier til Bistandsaktuelt.
- Les om bakgrunnen for pengemangel: Bortkastet bistand, vedvarende pengemangel
Fiskerioppsyn med tidligere tyvfiskeskip
I en periode ga Norge omfattende støtte til fiskeriovervåking i Mosambik for å bekjempe ulovlig fiske. Norge finansierte drift av to oppsynsskip og oppbygging av et overvåkingssenter. Den ene båten Kuswag var privateid, men driften var finansiert med norske bistandsmidler. Den andre båten var, Antillas Reefer.
Fra å være et hvitmalt rovfiske-versting ble Antillas Reefer det første fiskeripatruljeskipet eid av den mosambikisk stat. Det var i juni 2008 klarte Mosambik å fakke en av havets største piratfiskebåter. Skipet var lastet med over 50 tonn ulovlig fangst.
Etter en lang rettsprosess, der også norske eksperter bisto Mosambik, ble eierne av Antillas Reefer pålagt en bot på fire millioner dollar og skipet beslaglagt.
Mens den lå ved havn voktet av marinen, ble Antillas Reefer ribbet for nesten alt innvendig. Noen i militæret tjente nok godt på dette ulovlige salget.
Norske bistandspenger bidro til at Antillas Reefer ble slept til Durban i Sør-Afrika der den ble overhalt og malt i fiskerioppsynets røde farger.
Betalte ikke regninger
For seks år siden skrev Bistandsaktuelt at «i perioden 2007 til 2012 har ikke Mosambik tatt et eneste fiskefartøy i arrest for ulovlig fiske. Samtidig tyder observasjoner på at det omlastes fisk på åpent hav fra fartøyer som har fisket i eller meget nær Mosambiks område».
I 2015 ba den norske ambassaden i Maputo om en gjennomgang av fiskerioppsynet. Tidligere politietterforsker Kato Stokkan skrev en rapport der han påpekte at Finansdepartementet (som skulle kanalisere norsk og islandsk fiskeristøtte) i Mosambik ikke klarte å betale statens regninger i tide. En konsekvens av dette var at et fiskerioppsynsskip, ikke kunne dra ut på planlagte tokt. Kostbart utstyr som var kjøpt inn til landets sjøvartsskoler og fiskerifagskoler, med bistandsmidler, «får heller ikke tilstrekkelig vedlikehold og oppgradering», skrev Stokkan som anbefalte at Norge reduserte støtten.
Norge stanset støtten
Etter flere år der myndighetene ikke betalte sin del av regningen for drift av oppsynsskipet, bestemte Norge å stanse støtten til fiskerioppsyn i 2015.
I en senere rapport fra amerikanske Stimson Center heter det at «pengemangel og skiftene politiske prioriteringer gjør at fartøyet (Antillas Reefer red. anm) står og ruster i Maputo havn».
Fiskeridepartementet sier at skipet fortsatt er sivilt, men at mannskapet er nå hentet fra marinen.
Behov for bedre fiskerioppsyn
En rapport skrevet av KPMG for Norad om «Oceans for development country study: Moazambique», trekkes det fram at kommersiell fiske har stor potensial i Mosambik, men at landet tappes trolig for 60 millioner dollar årlig gjennom ulovlig, ikke-rapportert og uregulert fiske.
Mens Mosambik venter på gavebistand fra annet hold er de avhengig av et samarbeid med det sørafrikanske miljøoppsynsskipet Sarah Baartman. Men også det er i dyreste laget for mosambikiske fiskerimyndigheter.
- For ikke så lenge siden delte vi drivstoffutgiftene for å patruljere vår nasjonalfarvann. Motorolje kostet 1000 dollar dagen og per diem 100 dollar, og da har vi ikke tatt med andre utgifter, sier Chimarizene.
Han påpeker at landet har en lang kystlinje og at derfor er kampen mot ulovlig fiske en utfordring som fordrer samarbeid med nabolandene.
Fiskeridepartementet samarbeider også med andre statlige enheter for å kunne føre en viss overvåking av ulovlig fiske.
- Men det er ikke tilfredsstillende siden vi kan bare bruke mindre båter som ikke kan oppholde seg langt til havs, men det er det eneste vi har inntil vi får mer støtte, sier Chimarizene.