Nordisk-støttet irrigasjonsprosjekt: Vold og tåregass mot lokalbefolkning

Den 11. august 2021 i landsbyen Paten-sør, Pakwach-distriktet.

Alenemoren Silvia Anican (29) og tre andre kvinner er på vei for å hente vann. De tar den vanlige veien over risåkeren for å komme til vannhullet på den andre siden. Et stykke fram ser de et titalls uniformerte menn. Noen er i grønne militære uniformer, andre er fra politiet.

- Stopp der! Ikke gå en meter til! skriker en av mennene. I neste øyeblikk blir kvinnene beordret til å sette seg ned på bakken. Så får de beskjed om å reise seg opp igjen.

- Dans for oss nå! Syng en sang! sier en soldat.

Silvia og kvinnene begynner å opptre for mennene. Noen av mennene ler høyt, mens enkelte er sinte og slenger stygge ord til kvinnene. Når dansen er ferdig blir de tatt med til en plass der skittent regnvann fyller et stort hull i veien.

- Ta av klærne nå, dere skal bade! sier mennene. Kvinnene blir dratt ned i hullet og rullet rundt i det skitne vannet mens de blir slått med grener. Kvinnene prøver å spørre hvorfor og mennene svarer at det er slikt som skjer med folk som nekter å gi fra seg landområdene sine.

«Land grabbing» med vold

Dagen før ble flere av kvinnenes venner såret av skudd med gummikuler og tåregass fra militæret og politiet. Bakgrunnen er en pågående konflikt mellom myndighetene i Pakwach-distriktet og Paten-klanen, som kvinnene tilhører.

Byggefirmaet Coil Company Limited, har satt i gang et irrigasjonsprosjekt som skal bidra til økt matsikkerhet og fattigdomsbekjempelse blant bønder i Uganda.

Uenighetene med Paten-klanen begynte da myndighetene ønsket å utvide landområdene for prosjektet, som opprinnelig startet i distriktet Nebbi i Nord-Uganda. Ifølge medlemmer av Paten-klanen, som har bodd i området i generasjoner, ba myndighetene om et område på 365 acres. Dette fikk de tillatelse til å bruke til prosjektet.

Senere opplyste myndighetene at det var snakk om 365 hektar, som er mer enn dobbelt så stort areal. Dette har lokalbefolkningen ikke godtatt.

- Vi kan ikke bare gi fra oss landområder som familiene våre har bodd på i generasjoner uten en formell avtale om kompensasjon. De tror de bare kan komme her og begynne å grave opp våre åkrer. Når vi nekter griper de til våpen, sier Denis Ovonji som tilhører Paten-klanen og er en lokal aktivist i området.

Prosjektet, som har en prislapp på rundt 91 millioner dollar (rundt 800 millioner kroner) er finansiert av Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) med støtte fra Nordisk utviklingsfond (NDF). AfDB har gått inn med rundt 680 millioner kroner, og 53 millioner kommer fra NDF. Det resterende beløpet er fra den ugandiske staten. Det femårige prosjektet (2016-2021) som skulle ha vært avsluttet i september, har blitt forsinket på grunn av konflikten.

Vold mot gravid kvinne

Den 10. august i år kom representanter fra byggefirmaet, sammen med distriktsledere fra myndighetene, politiet og offiserer fra forsvaret i samlet tropp for å begynne gravearbeidet i området. Medlemmer av Paten-klanen kom til stedet for å finne ut hva som foregikk. De ble angrepet med tåregass og skudd.

- De begynte å grave opp risåkeren min og jeg prøvde å protestere. Da kom tre menn fra forsvaret mot meg. En av dem gikk til angrep med tåregass og jeg falt rett i bakken på magen min. Jeg var gravid i sjette måneden, sier Brenda Giramia (18).

Hun sitter på marken utenfor hjemmet sitt i landsbyen Paten Nord når Bistandsaktuelt besøker henne. Det har gått nesten tre måneder siden hendelsen og Brenda har sterke smerter i magen.

- Jeg skal snart føde og har hatt smerter i magen siden hendelsen. Da jeg kom til klinikken ble jeg nektet hjelp, og jeg har ikke penger til å oppsøke privat helseomsorg. Jeg er redd for at noe er galt med barnet mitt, sier hun.

Skuddskader

Av Paten-klanens rundt 1000 medlemmer finner vi mange alenemødre som er avhengig av åkrene for å overleve. Janet Akumu (40) er en av dem. Hun har syv barn som hun forsørger ved å dyrke ris. Janet sto midt i skuddlinjen da militæret gikk til angrep og fikk skader på beinet.

- De har ødelagt deler av åkeren min og jeg tør ikke lenger å gå dit. Nå er det sønnen min som hjelper meg, men det er svært risikofylt å besøke området, sier Akumu.

Et stykke fra huset hennes sitter en annen kvinne hjemme med smerter etter skudd fra gummikuler og slag. Under skjørtet har fembarnsmoren Nyivuru Grace (42) bein som er fulle av skuddsår. Hun var på risåkeren sin den dagen de kom for å rydde landområder for irrigasjonskanalen.

- Jeg er alenemor og jordet jeg har er mitt eneste levebrød. Nå er jeg livredd for å gå tilbake til åkeren. Hva om de kommer tilbake for å skade oss igjen?, sier Grace.

Sikkerhetsstyrkene skjøt med gummikuler da hun prøve å spørre hva som foregikk. Hun fikk hjelp til å komme seg til den statlige klinikken i byen, men ble nektet hjelp av helsepersonellet.

- Jeg ble fortalt av en sykepleier at det var ordre fra myndighetene om at de ikke skulle hjelpe noen som bor på det omstridte området. Jeg måtte bare dra hjem igjen og har fortsatt store smerter i beinet. Det føles som om det sitter rester fra noe inne i der, sier Grace.

Mistet jobben

Flertallet av personene som Bistandsaktuelt snakker med fra Paten-klanen forteller at de er blitt nektet hjelp av både helsepersonell og politiet.

- Det er Pakwach-distriktets ledere som har gitt ordre til helsesenteret og politiet å nekte hjelp til medlemmer av Paten-klanen. De færreste her har råd til privat helseomsorg og mange sliter fortsatt med skader etter de brutale hendelsene. Det er heller ingen som har fått hendelsene dokumentert av politiet, sier Ovonji.

Han og familien eier et større område der de blant annet dyrker ris. Siden hendelsen har frykt for flere konflikter gjort at de ikke kan bruke området som før.

- De sier at dette prosjektet skal gjøre livet våre bedre og øke produksjonen på åkrene, noe som i utgangspunktet er positivt. Problemet er at de (myndighetene, red.anm.) ikke har involvert oss i prosessen. Hvis dette prosjektet er her for å bringe noe godt, hvorfor bruker de da makt og våpen? spør han.

Ovonji jobbet som grunnskolelærer før prosjektet begynte og har mistet jobben etter at myndighetene anklaget ham for å prøve å stoppe prosjektet. I et brev fra myndighetene i Pakwach fra 16. august 2021, som Bistandsaktuelt har fått tilgang til, blir Ovonji anklaget for å ha stått bak Paten-klanens protester mot prosjektet. Det samme brevet gir ham sparken fra lærerjobben.

Positiv til utvikling

Myndighetene har vært i flere samtaler med klan-sjefen siden begynnelsen av 2019, men møtene har ikke gitt noen fruktbare resultater.

- Jeg er i utgangspunktet positiv til prosjektet og staten har rett til å utvikle området. Det som provoserer meg er måten det er gjort på. Jeg ga klar beskjed at jeg må diskutere saken med innbyggerne her, men de hadde ikke tid til å vente og vendte tilbake med våpen, sier klansjef Santonio Onen Daudi (75).

Han blir kjørt ut på gårdsplassen i rullestol når Bistandsaktuelt besøker hjemmet hans i landsbyen Adiri. Daudi arvet rollen som klansjef etter sin far og er i dag overhode for Paten-klanens ti landsbyer. Det er han som har siste ord i alle beslutninger som blir tatt innenfor klanens områder.

22-barnsfaren, som har måttet amputere beina sine på grunn av diabetes, er bekymret for fremtiden.

- Ingen penger i verden er like mye verdt som landområdene våre. I bytte mot en eventuell overtakelse av området vårt ønsker vi nye, like store landområder, med samme topografi, sier Daudi.

Ifølge klansjefen har det vært militær tilstedeværelse i landsbyene de siste månedene.

- Militæret har etablert en base like ved hjemmet mitt og de overvåker alt jeg gjør. Jeg har ikke lenger lov til å holde møter med medlemmer av klanen, sier han.

Slår ned på aktivister og organisasjoner

Det er flere menneskerettsaktivister og organisasjoner som er blitt hindret fra å jobbe i området og ifølge en rekke lokale aktivister er journalister blitt nektet adgang.

Buliisa Initiative for Rural Development Organization (BIRUDO) er en organisasjon som er rammet. Den lokale organisasjonen jobber flere steder i Uganda med landsbyer som er påvirket negativt av utviklingsprosjekter. De driver opplysningsarbeid for å styrke den lokale kunnskapen om menneskerettigheter, lover og prosedyrer slik at befolkningen kan stå opp for sine rettigheter. BIRUDO har jobbet med Paten-klanen i en årrekke og har blant annet hjulpet dem med advokater for å gå rettens vei.

- Vi har hatt flere møter med lokale myndigheter om de pågående konfliktene og de mange angrepene de står bak. Ved møtet i begynnelsen av juni sa myndighetene at vi ikke lenger har lov til å jobbe i området, sier Paolyel Onencan, daglig leder i BIRUDO.

Krever tiltak

Organisasjonen er en av totalt 28 medlemsorganisasjoner i Coalition for Human Rights in Development, som står bak et felles brev til Afrikabanken og Nordisk utviklingsfond. Underskriverne krever umiddelbare tiltak for å stanse angrepene mot Paten-klanen.

En drøy uke etter at brevet ble sendt svarte utviklingsbanken: «Vi er tidligere blitt opplyst om påstandene i brevet deres og har sendt en forespørsel til myndighetene om de kan foreta en detaljert etterforskning. Vi forventer å motta funnene fra denne undersøkelsen i løpet av kort tid».

Nordisk utviklingsfond har ved flere anledninger, ifølge flere kilder, frasagt seg ansvaret, siden de ikke er hovedsponsor av prosjektet. I et epost-intervju med Bistandsaktuelt i november understreker de likevel sakens alvor.

- NDF er sterkt imot represalier og bruk av makt overfor mennesker som er berørt av prosjekter, og ber om at klagen behandles på en konstruktiv og respektfull måte….Til tross for at NDFs finansiering fokuserer på andre aktiviteter, tar vi saken svært alvorlig. Det gjøres undersøkelser, og klagemekanismer gjøres tilgjengelig for potensielt berørte mennesker og lokalsamfunn av AfDB. NDF følger situasjonen tett og vi venter på resultatene av disse prosessene, sier Jesper Andersen, direktør ved Avdeling for kvalitetssikring og rapportering, NDF.

Den 6. november 2021, landsbyen Paten-sør:

Firebarnsmoren Silvia Anican (29) bor midt i det omstridte området til Paten-klanen. Huset ligger ute på en stort åker der produksjonen av ris har forsørget familien gjennom mange år. Silvia er traumatisert etter hendelsen i august da hun og de tre vennene ble angrepet av soldatene. Hun frykter for familiens fremtid dersom åkrene deres blir borte.

- Prosjektet er i utgangspunktet positivt, men den voldelige strategien de bruker er feil. Da distriktslederne var her, ble vi fortalt at vi blir nødt til å bruke landområdene etter deres ønsker og metoder. De sa at dersom vi ikke klarer å produsere tilstrekkelig mat så mister vi landområdene våre for godt, sier Silvia.

Bistandsaktuelt har vært i kontakt med en rekke ledere for myndighetene i Pakwach-distriktet. Ingen av dem har ønsket å svare på våre spørsmål. Heller ikke entreprenøren Coil Company Limited har svart på henvendelser.