Norsk støtte til bærekraftig fiske i Malawisjøen

Nesten halvparten av landets befolkning er direkte eller indirekte avhengig av fisk for å overleve, ifølge statistikk fra IRIN. Men fiskebestandene i Lake Malawi, som er Afrikas tredje største innsjø, er redusert med opp til 93 prosent mellom 1990 og 2010.

Den alvorligste svekkelsen av naturressursene skjer innen og omkring offentlige verneområder, som nasjonalparker, storviltområder og vernede skogsområder. Ødeleggelsene skjer stikk i strid med vedtatte lover og politikk, og fører til mat- og vann-kriser.

Presset verdensarv-område

Malawisjøen nasjonalpark ved sørenden av Malawisjøen står på Unescos verdensarvliste. Parken var den første som var opprettet for å verne det marine livet. Sjøen har opp til 1000 fiskearter, de aller fleste stedegne. Men området er hardt presset av inntrengere.

For å berge parken fra total overfiske skal regjeringene i Malawi og Norge, i samarbeid med Unesco, starte et prosjekt i samarbeid med lokalsamfunnene. Det skal bedre vernearbeidet og forvaltningen av ressursene i området. Prosjektet skal blant annet styrke overvåkingen av fiskestammene, utvikle alternative inntektskilder for lokalsamfunnene i området og fremme bærekraftige fiskemetoder for å redusere presset på fiskebestanden.

Norges prosjektfinansiering vil ifølge Unesco løpe ut 2023. Et tilsvarende prosjekt, med nederlandsk støtte, varte fram til slutten av 2020.

- Malawisjøen nasjonalpark er alvorlig truet av lokalsamfunnene. Parken står overfor enorme utfordringer, blant annet på grunn av økende befolkningspress i selve parken. Det er også problemer med overvåkingen av parken, sier Philip Mwithokona, en av lederne for nasjonalparken.

Vern og bærekraft

Det er fire landsbyer inne i selve nasjonalparken, og de er avhengige av naturressursene i parken, forteller han.

- Dette gjelder for eksempel ved til brensel og strå til tak på husene. Forvaltning og vern av parken krever derfor grundige vurderinger om vern og bærekraftig bruk av naturressursene. Derfor er støtte fra givere som Norge svært velkommen, sier han.

Mwithokono sier fiskebestandene er i nedgang på grunn av overfiske og lite bærekraftige fiskemetoder, avskoging innen sjøens nedbørsfelt samt andre menneskelige aktiviteter drevet av fattigdom og befolkningsvekst.

Malawis nasjonale statistikkbyrå anslår at vel 50 prosent av landets 18,6 millioner innbyggere er fattige, mens 21,5 prosent lever i ekstrem fattigdom.

Men Mwithokono er optimist og tror det norskstøttede prosjektet vil bidra til at verdensarvområdet Malawisjøen nasjonalpark kan forvaltes og vernes i tråd med kravene fra Verdensarvkomiteen (der Norge er medlem).

- Prosjektet vil også bidra til å redusere lokalsamfunnenes avhengighet av ressursene i parken ved å fremme alternative inntektskilder, som turisme, sier Mwithokono.

Lokalsamfunn må ta ledelsen

Det nederlandsk-støttede prosjektet gjennomførte forundersøkelser for bærekraftig fiske i Malawisjøen, samt iverksetting av nøkkelfaktorer i forvaltningsplanen for naturressursene, som grensedragninger og alternative næringsveier, forklarer han.

Miljøeksperten Bright Sibale ønsker den norske støtten velkommen, men understreker at lokalsamfunnene selv må ta ledelsen i forvaltningen av naturressursene i parken.

Norge bidrar med 75 millioner kroner over tre år til vern av Verdensarvområder i Afrika, der utvikling av bærekraftig fiske i Malawisjøen nasjonalpark er et sentralt prosjekt.

Malawi har hatt slike fellesprosjekter siden 1990-tallet, da landet gikk fra å være ettpartistat til et demokrati med flerpartivalg. Lover for å verne miljø og naturressurser kom på plass, men til tross for det har miljøødeleggelsene vært omfattende, og økonomisk bistand fra giverland blir sett som helt avgjørende for å få til en bærekraftig forvaltning av naturressursene.