Fredsprisvinner José Ramos-Horta: – Matsikkerhet er en moralsk forpliktelse

Ramos-Horta sier til Bistandsaktuelt at verden trenger et felles krafttak for investeringer i mat, rent vann, helsetjenester og miljø.

- Det er mulig. Da USA hjalp Europa etter den andre verdenskrig, gjennom Marshall-planen, var det mye mindre penger i verden. Nå er vi mye rikere. Vi har også bedre tilgang på kunnskap og teknologi som vi kan bruke til å løse utfordringene, sier Ramos-Horta.

I 1996 motto han sammen med biskop Carlos Filipe Ximenes Belo Nobels fredspris for innsatsen for en fredelig løsning på den lange og blodige konflikten med okkupasjonsmakten Indonesia. Ramos-Horta ble senere president i Øst-Timor, fra 2007 til 2012.

Ramos-Horta mistet flere nære familiemedlemmer i striden for et uavhengig Øst-Timor. Senere har han besøkt konfliktområder over hele verden. Krig og fred er et tema som berører ham sterkt personlig.

- Jeg har sett konflikt tett på, både i mitt eget land, som leder av mitt land. Og jeg har sett det på nært hold i Mellom-Amerika, i Afrika, på Balkan og i Midt-Østen, sier han.

Fredag deltar Ramos-Horta på en konferanse om mat og fred ved Nobels Fredssenter. Der deltar også tre andre fredsprisvinnere, journalisten og politikeren Tawakkol Karman fra Jemen, Colombias tidligere president Juan Manuel Santos og leder for Verdens matvareprogram, amerikanske David Beasley. Konferansen kan følges live som strømming.

Trenger investeringer

Et av Ramos-Hortas budskap på konferansen er at trygg tilgang på mat, rent vann, helsetjenester og andre grunnleggende behov er avgjørende for å unngå sosial uro og for å sikre stabilitet og fravær av konflikt.

Tidligere har han tatt til orde for et ti års forbud mot våpeneksport til utviklingsland og gjeldslette. Begge deler er tiltak som kunne frigjort mye penger til investeringer i mat, helse og miljø i utviklingsland.

Hans eget land, Øst-Timor, som oppnådde uavhengighet i 1999, er ikke lenger en feilslått stat. Ramos-Horta beskriver landet som en oase av fred.

- Jeg vil starte med det positive. Vi har null politisk vold. Vi har ikke organisert kriminalitet. Vi har ikke bankran eller massedrap. Vi har hatt fred i mange år nå, sier han.

Den tidligere presidenten viser til store framskritt når det gjelder utdanning, inkludert sterk økning i unge med universitetsutdanning, og en sterk økning i levealder. Ifølge Ramos-Horta har forventet levealder økt fra under 60 år ved uavhengigheten til om lag 71 år for kvinner i dag.

Sultne tross gass-inntekter

Samtidig er det mye som gjenstår i Øst-Timor.

- Vi har svært høye nivåer av underernæring, spesielt hos barn. Og vi har høye nivåer av fattigdom. Det er ikke akseptabelt, sier Ramos-Horta.

Ett av to barn i Øst-Timor er utsatt for veksthemning som følge av feilernæring de første leveårene, ifølge tall fra FNs utviklingsprogram. 30 prosent av befolkningen lever på under 1,90 dollar om dagen.

Skylda for at det har gått for sakte når det gjelder matsikkerhet og reduksjon av fattigdom må i hovedsak legges på landets egne politikere, mener Ramos-Horta. Han viser til at Øst-Timor har hatt betydelige inntekter fra offshore gassforekomster i Timorhavet og har kanalisert store verdier inn i sitt statlige oljefond, et fond som i sin tid ble etablert med rådgivning fra Norge.

- Hovedansvaret ligger hos oss, østtimoresiske ledere. Og vi kan ikke skylde på at vi ikke har likviditet. Vi har om lag 18 milliarder dollar i vårt statlige fond. Så det er ingen grunn i det hele tatt. Bare dårlig styring, dårlig planlegging og dårlig gjennomføring av tiltakene som myndighetene har ønsket å sette ut i livet, sier han.

Advarer mot konflikter i Asias århundre

Mange har pekt på vårt århundre som Asias århundre, der verdensdelen vil oppleve sterk økonomisk vekst og framgang. Asia har lagt bak seg de ødeleggende krigene, med millioner av drepte, som preget 1900-tallet.

Ramos-Horta mener imidlertid bildet kan tegnes for optimistisk, og advarer mot rekken av fortsatt uløste konflikter. Både India, Pakistan, Kina og Nord-Korea er atommakter.

- Det har lenge vært mye snakk om Asias vekst, og det 21. århundre som Asias århundre. Jeg vil si ja og nei. I motsetning til Afrika og i motsetning til Latin-Amerika har Asia atomvåpen. Noen av landene med atomvåpen er nære naboer, sier han.

India og Pakistan har fortsatt sine raketter rettet mot hverandre, og Indias og Kinas rivalisering og grensekonflikter er fortsatt uløst. Nord-Korea skaper stor usikkerhet hos sine naboer. Økende geopolitisk spenning rundt Sør-Kinahavet, med USA og Kina som motpoler, er et nytt farlig moment i miksen.

I tillegg til de etablerte konfliktene kommer usikkerhet om hva Afghanistans naboer vil gjøre etter at Taliban tok over makten i Kabul.

- Hva vil bli Pakistans rolle, og hvilken rolle vil Iran og India spille i Afghanistan? Det ser ikke ut til at landene ønsker å arbeide sammen for å sikre langvarig stabilitet og forsoning, sier Ramos-Horta.