Nye hjertesaker på vei inn, Ulstein-satsinger nedtones

Signalene fra Hurdalsplattformen følges opp med forslag til relativt betydelige omprioriteringer på bistands- og utviklingsbudsjettet. Omprioriteringene er i tråd med de to partienes hjertesaker i utviklingspolitikken. Samtidig synes flere av Dag-Inge Ulsteins og KrFs øremerkede bistandssatsinger å ha en usikker fremtid.

Matsikkerhet, fisk og landbruk skal få hele 500 millioner kroner mer neste år, dersom regjeringens omdisponeringsforslag får støtte i Stortinget. Fornybar energi-posten økes med 420 millioner kroner, mens miljø- og havsatsinger økes med 80 millioner.

- Ingen revolusjon, men en tydelig strategisk dreining mot klima og matsikkerhet, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) om tilleggsproposisjonen Støre-regjeringen framla i dag.

Hun lover samtidig at regjeringen vil komme tilbake med mer krutt til andre tematiske prioriteringer, som kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, i senere budsjettår.

Utdanningskutt

Utdanning, øremerkede satsinger for sårbare grupper og nødhjelp er poster som skal kuttes. Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), som var en sentral norsk kanal for utdanningsbistand under Solberg-regjeringene, må ta hovedstøyten med et foreslått kutt på 662 millioner kroner.

«Stortinget ga i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 fullmakt til å forplikte inntil 3,7 mrd. kroner til GPE for perioden 2021-2025. Regjeringen foreslår at det inngås avtale med GPE på 1,85 mrd. kroner for perioden 2021-2025. Den totale utdanningssatsingen finansieres over flere poster. Regjeringen vil fortsatt opprettholde målet om å gi minst 3,4 mrd. kroner til utdanning.», heter det tilleggsproposisjonen fra de to regjeringspartiene.

- Vi ønsker rett og slett å omprioritere noen midler til andre formål. Men vi trekker det altså ikke ned i forhold til dagens nivå og opprettholder nivået fra den forrige regjeringen som lovet å doble satsingen på utdanning, sier Tvinnereim.

Hun understreker at "kuttet", sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag, er penger som ennå ikke var forpliktet fra norsk side.

Mens det er kutt til GPE-satsingen, foreslås det å øke støtten til seksualitetsundervisning innenfor resterende bevilgning med 50 mill. kroner, fra 20 mill. kroner til 70 mill. kroner.

Mindre til nødhjelp og Afrika

Nødhjelpsbevilgningen omdisponeres i stor grad til en solidaritetspott med mål om å få til en mer «helhetlig tilnærming». Men det foreslås også et reelt kutt på 270 millioner kroner.

Flere av de øremerkede satsingene som kom med Dag-Inge Ulstein som utviklingsminister skal ikke lenger synliggjøres gjennom egne poster, men flyttes inn i større sekkeposter. Deler av satsingen mot sårbare grupper fjernes og omdisponeres til andre poster som regjeringen ønsker å prioritere. Kuttet er på 238 millioner kroner.

Øremerkede satsinger mot slaveri, som var høyt på agendaen under Ulstein, skal også reduseres. En stor andel av disse postene foreslås flyttet til sivilsamfunnsbevilgningen, som økes med nærmere 300 mill. kroner.

Støtten til FNs flyktningarbeid for palestinaflyktninger via UNRWA foreslås økt med 50 millioner kroner. Samtidig kuttes regionstøtten til Afrika med 175 millioner kroner og bevilgninger til «Europa og Sentral-Asia» med 128 millioner kroner.

Mer til kvinnehelse

Likestilling med vekt på seksuell og reproduktiv helse økes med 25 millioner kroner. Det bebudes solide kutt på poster som omhandler nedrustning (-70 mill. kr) og migrasjonsrelaterte formål under posten Stabilisering av land i konflikt (-71 mill. kr).

Strategisk samarbeid innenfor multilateral bistand foreslås kuttet med 65 millioner kroner.

Fornybar energi, mer til garantier

Allerede på COP26-møtet lovet utviklingsministeren mer penger til internasjonale innsatser for fornybar energi. Nå foreslår den nye regjeringen at bevilgningen for 2022 økes med 420 millioner kroner til 816 millioner kroner. Økningen foreslås primært benyttet til en garantisatsing for fornybar energi, oppskalering av bedriftsstøtteordningen for fornybar energi for å utvikle fornybar-prosjekter i en tidlig fase og til programmet Energy Sector Management Assistance Progam (ESMAP).

Støre-regjeringen varsler samtidig en ny vurdering av kravet til fornybar-andel i Norfunds investeringsportefølje. Men de opprettholder Solberg-regjeringens foreslåtte satsing på et nytt klimainvesteringsfond for å hjelpe land å unngå bruk av kullkraft. Fondets kapital kommer fra en milliard kroner overført fra Norfunds overskuddskapital og en milliard tilført over statsbudsjettet i 2022.

- Forslagene våre representerer en tydelig dreining mot de prioriterte temaene vi har varslet i Hurdalserklæringen. En hovedoverskrift er klimatilpasning med undertemaer som fornybar energi og matsikkerhet. Dette er i stor grad satsinger vi mener er både god klimapolitikk og god fattigdomsbekjempelse, sier Tvinnereim.

- Opprettholder 1-prosentmålet

- Dere legger fram et forslag som innebærer et kutt på omlag 750 millioner kroner. Frykter dere ikke nå reaksjoner om at denne regjeringen er mer "usolidarisk" enn den borgerlige regjeringen?

- Nei, fordi jeg tror folk vil se at vi bevilger 3 milliarder mer enn det som ble bevilget i fjor, vi opprettholder nivået på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt og vi innretter bistanden mer strategisk enn den forrige regjeringen.

Sp-statsråden viser også til at usikkerheten knyttet til ODA-godkjenning (godkjenning av internasjonal bistand gjort av OECDs utviklingskomité, red.anm.) av et klimainvesteringsfond nå er redusert, slik at dette trolig blir godkjent som bistand.

- Dere kutter bistanden til utdanning med 662 millioner kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Er ikke det et rart signal å gi mens verden ennå er midt oppe i en korona-pandemi, med de virkninger den har hatt for verdens skoleelever?

- Samtidig skjermer vi jo støtten via "Education Cannot Wait" som er målretta mot barn og unge i kriser. Vi er oss veldig bevisst de problemer som ligger der fordi mange, under pandemien, har fått avbrutt skolegang. Samtidig er det riktig at vi omprioriterer noen midler til andre viktige formål. Verden er jo full av behov og stor nød. Da er det viktig at vi prioriterer riktig og setter inn penger på områder der Norge kan gjøre en forskjell, sier Tvinnereim.

Hun mener at Norge på noen områder må ha ambisjoner å ta på seg en ledertrøye.

- Rettighetsarbeid innenfor seksuell og reproduktiv helse, er et slikt område. Noen må våge å tale der andre tier.

- En solidaritetspott

- I en tid med omfattende sult i områder av verden, som Jemen, Etiopia og Sahel har dere valgt å kutte i bevilgningen til nødhjelp?

- På dette området ønsker vi å vri innsatsen mer inn mot sårbare områder med mange på flukt. Der vil folk også se at vi tenker litt annerledes og ønsker å etablere en egen solidaritetspott for innsats i særlig kritiske situasjoner. Hensikten er også å få til en mer helhetlig tilnærming til humanitær innsats.

- Den forrige utviklingsministeren Dag-Inge Ulstein hadde noen "hjertebarn" - sårbare grupper, funksjonshemmede og kamp mot slaveri. Nå virker det som om disse hjertebarna etterhvert skal begraves?

- Det er riktig at det er noen omdisponeringer her. Den forrige regjeringen gjorde det på sin måte, gjennom å opprette egne budsjettposter til "sårbare grupper". Vi er ikke enig i at det er den klokeste tilnærmingen, og har flyttet disse pengene tilbake dit vi mener de hører hjemme. Ett grep er å flytte penger over til arbeidslivstiltak over til ILO. Et annet er at midler som ikke er disponert er omprioritert til andre formål. Et tredje er å øke budsjettposten til sivilsamfunnsbistand kraftig. Det gjør vi fordi det gjøres veldig mye godt arbeid rettet mot funksjonshemmede av norske organisasjoner. Så hjertebarna skal ikke begraves. Jeg vil heller si at vi fortsatt skal passe godt på flere av dem.