Jord må få en prislapp

Jordens betydning for menneskeheten kan ikke overvurderes. Sunn jord styrker det biologiske mangfoldet og påvirker jordbruk, effektivitet i landbruket og nasjonale økonomier. Slik jord reduserer næringstap til vannveiene, minsker klimautslipp og øker karbonbinding.

Sunn jord gir sunn mat og avlinger som tåler klimaendringene bedre. Slik sett bør jord sees på som et naturlig, nasjonalt og strategisk gode som må forvaltes klokt.

Likevel blir jord tørket ut, erodert og brutt ned rundt om i verden. Årsaken er dårlig arealbruk og intensive dyrkingsmetoder som tømmer jord for næringsstoffer. Andre faktorer som bidrar til dårlig jordhelse og erosjon er avskoging, overbeiting og for mye bruk av nitrogengjødsel. Til syvende og sist presser disse praksisene livet ut av jordsmonnet.

Det er på tide å snu denne skadelige trenden. Det betyr å stoppe jorderosjon og annen virksomhet som utarmer jordsmonnene våre, og som tar livet av de mange mikroorganismene som lever der. Spørsmålet er da hvordan man kan få flere mennesker til å bry seg?

Investeringer i jordsmonn er lønnsomt

Å sette en prislapp på jord er et effektivt tiltak for å oppmuntre til nødvendig innsats. Slike prislapper er en måte å sikre at borgere og nasjonale myndigheter setter pris på jordsmonn og verdien av dem.

Forskning viser at det er betydelig fortjeneste å hente på å bry seg om jordsmonn. For eksempel konkluderte en artikkel publisert i bladet Nature i 2017 med en tett forbindelse mellom jordhelse og selskapenes bunnlinjer (økonomiske resultater etter skatt, red. anm.) og konkurransedyktighet. Dette innebærer at omsorg for jordens tilstand reduserer økonomisk risiko.

Et annet eksempel er å finne i en rapport rettet mot investorer, gründere, filantroper og landbruksutøvere. Rapporten ble utgitt i fjor av Det kroatiske instituttet. Den fremhevet at det finnes investeringsmuligheter for over 320 milliarder dollar i bærekraftig mat og landbruk.

Disse mulighetene omfatter blant annet over 70 mulige investeringer i jordoppbyggende og karbonbindende landbruk (karbonbindende landbruk vil si landbruksmetoder som reduserer utslipp av drivhusgasser, og som binder opp karbon i jord og vegetasjon, red. anm.). Det anslås at disse investeringene er verdt 47,5 milliarder dollar.

Jordoppbyggende landbruk består av mange prinsipper, blant annet bærekraftig jordbrukspraksis. Det dreier seg om redusert jordbearbeiding, innhøstingsmetoder, tildekking av områder, rotasjon av både avling og beite, kompostering og tilførsel av oppmalte vekster.

Målet med denne typen jordbruk er å bygge opp organisk materiale i jorden og dermed bedre jordhelsen. Dette kan også bidra til å binde opp karbon og dermed dempe klimaendringene.

Les også: Småbedrifter revolusjonerer Afrikas jordbruk

Organisasjoner fremmer lønnsomt jordbruk

Like viktig er det å synliggjøre fordelene for produsentene selv ved å gjøre slike endringer. Vi trenger mer dokumentasjon på den forskjellen slike tiltak kan utgjøre. For eksempel målinger som kan dokumentere hvordan jordhelsen forbedres eller hvor mye karbon som lagres.

Når vi fremhever dette, bør vi også vie oppmerksomhet til de organisasjonene som leder an i arbeidet med å forbedre jordsmonn. Food Tank har for eksempel lagt frem navnene på 15 organisasjoner fra hele verden som jobber for bedre jordhelse.

Deres innsats inkluderer å bringe forskere og beslutningstakere sammen for å arbeide for bedre jord. Denne innsatsen omfatter også bruk av ulike former for kreativ kommunikasjon for å øke forbrukernes bevissthet om sammenhengen mellom jordhelse, matsikkerhet og klima.

I 2018 presenterte Food Tank flere organisasjoner som fremmer jordoppbyggende landbruk, inkludert The Rodale Institute. Dette instituttet er mest kjent for oppbygging av god jord. Soil4Climate er en annen organisasjon som også leder an i arbeidet for jordoppbyggende landbruk.

Endret praksis kan redde jordsmonnet

For å oppmuntre folk flest til å engasjere seg, må vi inspirere mange flere land og organisasjoner til å bry seg om jord. Samtidig må bevisstheten økes gjennom tiltak som FNs plattform for søkelys på jordhelsetiltak over hele verden.

For å maksimere potensialet i jordoppbyggende praksis og andre tiltak for å bedre jordhelsen, er det behov for mer databaserte bevis. Behovet for at forskere og produsenter går sammen om å fjerne hindringer for en bedre jordpraksis har aldri vært større.

Nå som vi gjentar temaet for årets World Soil Day, er tiden inne for å snu trenden med jorderosjon. Vi bør lage en overbevisende modell som viser hvorfor produsentene bør benytte seg av jordforbedrende metoder, og komme opp med et anslag over den økonomiske verdien av å ta i bruk slike metoder. På den måten kan vi redde både verdens jordsmonn og vår egen fremtid.

Copyright: Project Syndicate