Minst 30 prosent av ville treslag er truet

Studien har vært gjennomført over fem år og viser at 17.500 treslag er truet av utryddelse. Det er dobbelt så mange som antall pattedyr, fugler, amfibier og reptiler, som er truet av utryddelse i verden.

29,9 prosent av verdens 58.497 kjente treslag er truet av utryddelse. Men antallet som er i fare for utryddelse er høyere, da 7,1 prosent var «muligens truet» og 21,6 prosent ikke var godt nok evaluert. Bare 41,5 prosent var ansett som trygge. Studien viser at 440 treslag har færre enn 50 ville eksemplarer igjen.

Problemet er betydelig over hele kloden. Brasil, som har verdens mest mangfoldige skog - nemlig Amazonas, har de mest truede artene. Som for eksempel storbladet mahogni, rosentre og eugenia. Mens Madagaskars ibenholt er truet. I løpet av de siste 300 årene har verdens skogsområder minsket med rundt 40 prosent.

Trær er viktige

Trær er viktige for å bevare naturlige økosystemer, som igjen er viktig for å bekjempe global oppvarming og klimaendringer.

Botanikere sier at trær er ryggraden i et sunt økosystem. For menneskene produserer de skygge, er buffere mot storm, produserer oksygen, gir brensel og er ingredienser i alt fra medisiner til mat. Og uten dem vil insekter, fugler og andre pattedyr ha vansker med å overleve.

Rapporten sier at de viktigste truslene mot skogen er jordbruk, husdyrhold og tømmerhogst.

500 eksperter på trær har vært med på å utarbeide rapporten. De maner til rask handling og kommer med følgende forslag:

• Bevaring av eksisterende skogsområder og å utvide beskyttede områder.
• Ha truede arter i botaniske hager eller frøbanker i håp om at de etter hvert kan bli tilbakeført.
• Sørge for utdanning slik at skogplanting kan foregå på en riktig måte - også av truede og sjeldne arter.
• Øke finansieringen av trebevarings-programmer.

Kritisk tilstand

- Dette er nok et bevis på hvor galt det går med verdens natur, sier Anders Krogh som er spesialrådgiver i Regnskogfondet til Bistandsaktuelt.

- Tilstanden er allerede ekstremt kritisk for de ville dyrene. Når vi snakker om artsutryddelse, er det ikke nødvendigvis det at en art forsvinner helt som er det mest kritiske, men at antallet individer i hver art blir så lavt. Vi har allerede i dag en nesten total kollaps i bestanden av verdens arter. Når det gjelder trær, har man frøbanker og kan redde trær som art. Men det alvorlige er at hele økosystemer står i fall. For det er bestanden som utgjør økosystemet, sier Krogh.

- Rapporten viser at det haster å få reversert utviklingen. Det er like viktig som å gjøre noe med klimakrisen. Global oppvarming er en krise fordi økosystemene får en større belastning på seg enn de allerede har. Byrden blir større. Så naturkrisen og klimakrisen går hånd i hånd. Å rasere skog og ødelegge våtmarksområder betyr også menneskeskapte utslipp og frigjør masse CO2 til atmosfæren.

- Landbruk er den store jokeren. Det er også den største utslippsfaktoren når det gjelder klimautslipp. Det er en trussel mot biomangfold og hovedfaktoren bak kollapsen i verdens økosystemer og verdens bestander av planter og dyr. Når det gjelder nedhuggingen av regnskog er det landbruket som står for 80 prosent av det. Og regnskogen har rundt 80 prosent av verdens trearter. I rapporten ser vi at de landene med mest truede trearter var regnskogsland.

- Må gjøre noe med landbruket

- Skal vi løse naturkrisen og klimakrisen må vi gjøre noe med matforsyningen og landbruksektoren. 75 prosent av jordbruket i verden går til å fø husdyr. En studie fra Oxford University viser at dersom verden gikk over til et mer plantebasert kosthold, ville et areal på størrelse med Australia, USA, EU og Kina frigjøres, og villmark og naturlige økosystemer hadde kunnet grodd fram igjen. Det ville bidratt til å løse klimakrisen ved å gi opptil 70 prosent av de nødvendige utslippsreduksjonene.

Anders Krogh understreker at skog lagrer karbon, er med å produsere og rense regn, hindrer ørkenspredning og er klimaregulerende.

Han peker på at det er mye snakk om olje og gass og energiforsyning, som absolutt er viktig, men han mener landbrukssektoren er enda viktigere, spesielt når det kommer til naturkrisen.

- Vi må sikre at de ville artene får tilbake sin økologiske funksjon gjennom at de får økt sine bestander og villmarksområdene blir restaurert og får komme tilbake.. Siden 1970 har vi mistet 68 prosent av alle ville dyr i verden. De hadde en funksjon i økosystemer som nå er tapt. Når bestander av ville planter og dyr blir borte eller redusert betyr det at hele økosystemer enten har blitt degradert eller fullstendig ødelagt, sier Krogh.