Hjelpeorganisasjoner advarer om akutt vannkrise i Syria og Irak

Uttørkede elver, tomme vannreservoarer og jord som sakte blir til ørken. Midtøsten og Nord-Afrika står overfor en altomfattende utfordring: Mangel på vann. Denne sommeren har regionen sett temperaturene stige, samtidig som antallet regndråper har vært rekordlavt. Tørken stenger drikkevannkraner og jordbruksslanger i en region der over 60 prosent av befolkningen lever i områder som trenger mer vann enn det som er tilgjengelig. I tillegg til å være verdens mest tørkerammede region, har også Midtøsten og Nord-Afrika høyest antall tvangsfordrevne.

- De er blant de mest utsatte, sier Karl Schembri i Flyktninghjelpen på videosamtale fra Amman, Jordan.

- Situasjonen er akutt. Vi prøver å finne vannforsyninger og kjøre dem til trengende områder med lastebiler, men det føles som å sette plaster på et gapende sår, sier han.

Organisasjonen sliter med å sikre vanntilgang i områdene de jobber i. Sammen med tolv andre hjelpeorganisasjoner advarer de mot en ny vannkrise: I Syria og Irak truer den henholdsvis fem og syv millioner mennesker. I enkelte områder kan familier måtte betale opp til 700 norske kroner for vann i måneden.

- Mange familier har ikke råd til drikkevann, og nå går prisene går opp. Vi prøver også å nå de mest utsatte med kontantoverføringer så de kan kjøpe vanndunker, men tørken ødelegger allerede mange folks liv, sier han.

Omfattende konsekvenser

Når vannet uteblir, har det store ringvirkninger. Om jordbrukere ikke får vannet vekstene sine og slukket tørsten til dyrene, begrenser det matproduksjonen. Nå står 400 kvadratkilometer jordbruksland i fare for å tørke helt ut, melder organisasjonene. I den irakiske regionen Ninewa forventes hveteproduksjonen å gå ned med 70 prosent på grunn av tørken, mens produksjonen i irakisk Kurdistan kan falle med 50 prosent.

Schembri har også snakket med flere som har måttet selge husdyr fordi de ikke klarer å fø på dem.

- Ofte er det dyrene som sikrer livsgrunnlaget deres. Så mange familier blir veldig sårbare når de mister dem, sier han.

Vannmangel kan også påvirke strømtilgang når demninger blir tomme, som igjen kan gå utover driften av grunnleggende infrastruktur som helseklinikker. To demninger nord i Syria, som forsyner tre millioner mennesker med strøm, er i ferd med å måtte stenge, ifølge organisasjonene.

- Dette er et stort problem, som kommer i tillegg til alt disse menneskene har vært gjennom, som konflikter, krig og nå sist en pandemi. I irakiske områder vurderer folk som akkurat har vendt hjem, etter lang tid som tvangsfordrevet, å flytte videre igjen, sier han.

En knapp ressurs

Midtøsten og Nord-Afrika rommer 2,7 millioner flyktninger, og 12,4 millioner internt fordrevne. En rapport publisert av Verdensbanken i forrige uken viser at vannmangel er en av de historiske årsakene til migrasjon i regionen. Den finner nemlig at 10 prosent av den totale migrasjonsøkningen fra 1970 til 2000 hang sammen med vannmangel. Vannkilder blir også ofte mål under pågående konflikter, finner rapporten. Det har vært over 180 angrep på infrastruktur for vann i Syria, Libya, Jemen og Gaza de siste ti årene.

- Vann er grunnlaget for alt liv, så jo mindre det er av det, jo mer verdifullt blir det. Og jo større rift om ressursene det blir, desto mer spent blir situasjonen, sier Schembri.

Han fremholder at det trengs en politisk løsning på problemet. For eksempel er en av grunnene til at vannmangelen er såpass stor i Irak nå, at Tyrkia demmer opp elvene Eufrat og Tigris, som står for over 90 prosent av den irakiske vanntilførselen.

- Tyrkia sliter også med tørke, men situasjonen slik den er nå er uholdbar. Det trengs løsninger på tvers av stater, der en er nødt til å se hverandres utfordringer, sier han.

Nødvendig samarbeid

Slike løsninger kan det også være muligheter for, om en tar historien i betraktning. Verdensbankens rapport finner at risiko for vannkrise tidligere har ført til mer samarbeid enn konflikt i Midtøsten og Nord-Afrika - både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Av 975 vannproblemer i elveområder mellom 1948 og 2008, ble 56 prosent møtt med samarbeid, mens 37 prosent med konflikt.

- Det er fullt mulig å samarbeide, men foreløpig ser det ikke så bra ut. Vannkrisen kommer etter nesten tjue år med konflikt i forskjellige områder, og verken myndigheter eller internasjonale givere i regionen har tatt tilgangen på alvor, sier Schembri.

Syria står for tiden overfor den verste tørken på sytti år, mens Irak står overfor den nest tørreste sesongen på 40 år på grunn av rekordlav nedbør, ifølge FN. Det ventes at tørken intensiveres de neste tiårene, og Nord-Afrika og Midtøsten risikerer økonomiske tap som følge av vannmangel på mellom 6 og 14 prosent, melder Verdensbanken.

- Nå som vi vet at klimaet vil bli tøffere i årene som kommer, er langsiktig, solid infrastruktur nødt til å komme på plass. Det vi gjør nå, er å prøve å holde folk i live, men det er ikke noe vi kan basere oss på i et lengre løp, sier Karl Schembri i Flyktninghjelpen.