Tøff, men givende jobb
– Da jeg på jobb i Gaza ble irritert, bare irritert, over at jeg ikke fikk den ukentlige lista over drepte barn til å gå opp, skjønte jeg at jeg trengte en pause, sier Merethe Nedrebø. Men selv om hun har hatt noen tøffe opplevelser vil 36-åringen gjerne ut på oppdrag for Norstaff igjen.
- Jeg tror det er veldig viktig å være mer realist enn idealist når man gjør den type jobber som vi gjør. Man må forstå at ting tar tid og at man ikke kan endre verden alene, svarer Nedrebø på spørsmål om hun er med i Norstaff av idealistiske grunner. Nedrebø er utdannet jurist og har blant annet jobbet med utlendingssaker i politiet og Justisdepartementet. I 2002 søkte hun jobb i Norstaff og noen måneder sener satt hun på et hektisk FN-kontor i Gaza.
- Det var ganske tøft til å begynne med og jeg var veldig usikker på om jeg var kompetent til jobben. Men så skjønte jeg at de andre på kontoret ikke nødvendigvis kunne noe mer enn meg, sier hun og ler.
Etter ett år i Gaza i tjeneste for FN-organisasjonen Unocha, FNs organisasjon for humanitære spørsmål, bar ferden videre til Nablus på Vestbredden. Der jobbet hun for Unicef med kvinner og barns rettigheter. Etter det har hun vært på oppdrag i Sudan og Uganda.
Truet med kniv. Jon Lian er utdannet filosof. 32-åringen fra Grunerløkka har skrevet hovedoppgave om islamsk lov og menneskerettigheter. Han snakker også arabisk. Lian er et typisk eksempel på at Flyktninghjelpen ofte rekrutterer folk med spesiell regional kompetanse til Norstaff. Foreløpig har han vært ute på oppdrag i Hebron og i Sudan.
- Da jeg var ferdigutdannet for tre år siden hadde jeg litt problemer med å finne jobb. Jeg hadde til lyst å reise samtidig som jeg gjerne vil gjøre noe meningsfylt. Derfor ble det Norstaff, forteller Lian.
I Sudan jobbet han som såkalt protection officer i området rundt byen Bentiu, sør i landet. Jobben hans var å forsøke å sørge for at menneskerettighetene ble respektert.
- Det må ha vært en temmelig stor utfordring for en relativt nyutdannet filosof?
- Jeg hadde jo litt erfaring fra Gaza, men jeg følte meg allikevel ganske liten noen ganger. Jeg ble blant annet truet med kniv ved et tilfelle, en annen gang opplevde jeg at lokale folk ble kidnappet og svinebanket uten at jeg kunne gjøre noe særlig fra eller til.
God oppfølging. Til tross for at både Nedrebø og Lian har hatt noen ubehagelige opplevelser understreker begge at de sjelden har vært redde og at sikkerheten er godt ivaretatt når de er ute på oppdrag.
Begge roser også Flyktninghjelpen og det arbeidet organisasjonen gjør.
- Vi får veldig god oppfølging både når vi er ute på oppdrag og når vi er hjemme. Ofte er kollegaene våre fra andre land misunnelig på den gode støtten vi får, sier Nedrebø.
Flyktninghjelpen står også for debriefingen etter at oppdraget er over, noe Nedrebø mener er svært viktig.
- Ofte har man behov for å snakke med noen om det man har sett. Venner her hjemme har som regel ingen forutsetninger for å skjønne hva vi har vært gjennom. Derfor er det veldig bra at vi får snakke med proffe folk i Flyktninghjelpen som vet hva jobben dreier seg om, sier hun.
Vil ut igjen. Verken Lian eller Nedrebø har for tiden fast jobb i Norge. Til tross for at de har hatt enkelte tøffe opplevelser, vil begge ut igjen og regner med at de får oppdrag i løpet av høsten.
- Det er en meningsfull jobb, vi føler at vi er med på noe som faktisk hjelper folk, sier han.