Samordna opptak: Utviklingsstudier er fortsatt populært studievalg

15. april gikk fristen for å søke høyere utdanning ut. Nå foreligger tallene fra det statlige organet Samordna opptak.

Antall søkere med utviklingsstudier som førstevalg ligger ganske stabilt sammenliknet med i fjor, men trenden er ulik studiestedene imellom.

Tilsammen fire studiesteder tilbyr utviklingsstudier som årsstudium eller bachelor. I tillegg finnes det et masterstudium ved Universitetet i Bergen.

Økning i Oslo

Mens 112 studenter hadde utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo som førstevalg i fjor, er det 123 som har satt det øverst på lista si i år. Det betyr at det vil bli hard kamp om de 50 plassene UiO tilbyr.

Årsstudiet i utviklingsstudier ved Oslo Met (tidligere Høyskolen i Oslo og Akershus) har blitt mer populært. Her har 44 satt opp dette studiet som sitt førsteønske, mot 35 i fjor. Bachelorstudiet har derimot litt færre søkere. 61 i år, mot 69 i fjor.

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås har om lag samme antall søkere. I år er det 90 søkere som har internasjonale miljø- og utviklingsstudier på førsteplass, mot 93 i fjor.

Utviklingsstudiet ved Universitetet i Agder i Kristiansand opplever en nedgang i antall søkere. 58 har dette studiet på førsteplass, mot 70 i fjor.

• Les mer: Her er listen fra Samordna opptak

Anbefaler studiet

Studentene Leif-Erik Sørensen og Alexandra Salfatte Larsen anbefaler gjerne utviklingsstudier. De mener dette er et svært godt studievalg for den som er «over gjennomsnittet interessert i internasjonal politikk».

Selv går de ikke av veien for en god utenrikspolitisk debatt:

– Hvor som helst og når som helst – også på fest! fastslår de.

Og blant medstudentene på utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo finner de likesinnede.

Sørensen har alltid vært interessert i spørsmål som handler om utvikling og politikk, og skjønte fort at studiet var noe for ham. Larsen begynte først på juss, men fant ut at det var samfunnsspørsmål som engasjerte. Derfor søkte hun seg til utviklingsstudier.

De to studentene mener studiet kan gi mange jobbmuligheter både i Norge og i utlandet: Innen forskning, diplomati eller med bistand.

Sørensen vil kombinere faget med kreativ design. Han har søkt seg inn på bachelor i kreativ design. – Jeg har jobbet i Redd Barna i mange år og lagd design på rapporter og slikt for dem, og ønsker å gå videre i den retningen.

Kan være forvirrende

De to studentene anbefaler faget til andre, men viser også til at faget har sine utfordringer. Temaet utvikling er stort og litt diffust.

– Det kan være litt forvirrende å bli kastet ut i det, særlig det første studieåret. Man må være innstilt på å ta diverse enkeltemner innenfor forskjellige retninger, sier Larsen.

Utviklingsstudier er tverrfaglig, og man får en smakebit av flere samfunnsfag. Det vil si sosialantropologi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi eller samfunnsgeografi. Etter å ha tatt en bachelor kan man gå videre med en master i et av fagene de har på studiet. Larsen vil bli samfunnsøkonom med en bachelor i utviklingsstudier.

Men det beste med utviklingsstudier er feltarbeidet, mener de to.

– At vi får lov til å dra på feltarbeid er en kjempefordel ved utviklingsstudier. Vi drar ut og tester ut forskning og gjør intervjuer og samler data selv. Det er det ingen andre som gjør på bachelor-nivå, sier Sørensen.

Han forteller at studentene er ute i fire til sju uker. De reiser ut sammen med andre, men skriver en individuell oppgave.

Selv gjorde Sørensen feltarbeidet hjemme i Oslo. Han ville skrive om hvordan menneskerettigheter påvirker ungdomsorganisasjoners arbeid. Larsen har foreløpig ikke tatt fatt på feltarbeidet. Hun er svært interessert i hvordan nyliberalismen påvirket Chile og Argentina på 70-tallet og vurderer å se nærmere på dette.

Får de jobb?

Mange studenter lurer på om de får jobb med utviklingsstudier.

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås, har et bachelor- og master-program i miljø og utviklingsstudier. Professor Ruth Haug forteller til Bistandsaktuelt at de fleste som studerer hos dem er fornøyde – og de får relevante jobber etter endt studie.

– Vårt "studiebarometer" viser at NMBU skårer veldig bra. Svært mange er i relevante jobber etter studiene. Men som med de andre samfunnsvitenskapene i Norge, skårer utviklingsstudier litt dårlige enn ingeniør- og naturvitenskaplige fag når det gjelder å få relevante jobber, sier Haug.

Seksjonsleder Anne Waldrop ved utviklingsstudier på Oslo Met (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) mener utviklingsstudier er et bra fag å ta om man ønsker seg jobb i utviklingsbransjen.

– En ekstern evaluering viste at av de 90 som svarte, var bare én arbeidssøker fem til sju år etter studiene. Av de som tok bachelor var det 30 prosent som jobbet i frivillige organisasjoner, mens to tredjedeler tok en mastergrad fem til sju år etter, forteller Waldrop.

Får relevante jobber

– De fleste som studerer utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo får relevante jobber etterpå. Men mange velger å gå videre med master eller studere i utlandet, forteller førsteamanuensis Jemima Garcia-Godos ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, et institutt som også "huser" utviklingsstudier.

– Trenden er at stadig flere som blir ferdige med en bachelor i samfunnsfag går videre senere med en master. Om du bare har en bachelor får du ikke drømmejobben, for eksempel som leder i en frivillig organisasjon eller liknende, sier Garcia-Godos.

Hun vil ikke at studentene skal ha urealistiske forventninger.

Bistandsaktuelt har tidligere intervjuet ulike personalsjefer i bistandsbransjen som antyder at andre fagbakgrunner, som jus, økonomi ulike og samfunnsfag, kan være vel så etterspurt som utviklingsstudier. Sistnevnte blir imidlertid ansett som et godt supplement til slike utdanninger.

• Les mer om jobb og studier: Tema: Jobb og studier innen bistand og utvikling