Gro er med når SUM feirer 25 år

– Tverrfaglig forskning er avgjørende hvis målet er å løse verdens problemer, sier hun.

17. september feirer Senter for utvikling og miljø seg selv, og selveste landsbestemoder Gro Harlem Brundtland er invitert på kake i Gamle festsal i Oslo. SV-politiker og tidligere miljøvernminister Bård Vegard Solhjell har også fått invitasjon, og Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne, kommer også for å holde bursdagstale. Den første er årsaken til at SUM eksisterer, de to siste er tidligere elever.

– Vi har tidligere elever overalt; i Norad, i Utenriksdepartementet, i Miljødepartementet, i bistandsorganisasjoner og i politikken. Jeg håper at bagasjen de har fått med seg fra SUM er nyttig i deres arbeid med å løse «verdensproblemene», sier direktør Kristi-Anne Stølen. Hun har vært med siden fødselen i 1990.

Upopulære dilettanter

SUM er et svar på Brundtland-rapporten, «Vår felles framtid» fra 1987. Rapporten lanserte begrepet bærekraftig utvikling og har definert hvordan vi tenker om miljø og utvikling for all ettertid.

Det nye mantraet var: Verdenssamfunnet må sikre at dagens behov blir dekket uten at det svekker muligheten for fremtidige generasjoner til å få dekket sine behov.

– Det var vanskelig for oss de første årene, senteret ble møtt med stor skepsis. For 25 år siden var det ikke lett å få anerkjennelse for tverrfaglig forskning. Mange så på det som dilettanteri, som useriøst, sier Stølen.

Men 25 år senere kan SUM og Stølen le sist og best: 2015 er nemlig tverrfaglighetens år på Universitetet i Oslo.

– På SUM tar forskningen utgangspunkt i konkrete utfordringer innen miljø og utvikling.

Forskere fra ulike fag jobber sammen for å forstå problemstillingene. Dette er en annen måte å jobbe på enn det som har vært vanlig ved universitetene – der forskning gjerne er begrenset til ett enkelt fag, mener Stølen.

Hallo der ute i byråkratiet

Stølen er opptatt av at SUM skal nå ut med forskningen sin. Seminarer på Litteraturhuset, blogger, kronikker i avisene, eksperter på TV-program og som rådgivere for UD og Norad. Hører du ordet Latin- Amerika på radioen, kan du være sikker på at SUM- forskeren Benedicte Bull blir presentert like etterpå. Jo, summerne er overalt.

– Dere forsker på hvordan man skal løse verdens utviklingsproblemer, dere har svarene UD, Norad og bistandsorganisasjonene leter etter. Men får de med seg hva dere driver med?

– Om våre forskningsresultater ender opp som en del av det praktiske bistandsarbeidet kan jeg ikke svare på. Det er stor interesse for våre utdanningstilbud og vår forskning. Det er for eksempel stort oppmøte på seminarene vi arrangerer, men det er klart, de som jobber i forvaltningen er svært travle mennesker og har ikke tid til å lese lange forskningsrapporter. Vi har mye kunnskap, men alle svarene har vi nok ikke.

– Det lukter paradoks; et forskningssenter som forsker på miljø og utvikling, og byråkrater som ikke har tid til å lese hva dere har kommet frem til?

– Her må det kreativitet til fra både forskere og byråkrater. Vi må finne arenaer og felles interesser. Jeg synes vi får til mye bra, men det er klart at vi kan få til mer, sier Stølen.